— Vi har mange ganger kjørt til landsdelen hans mor er bosatt i uten å vite om vi får med oss guttungen eller ikke. Det er en forferdelig belastning. Vi har en klump i magen helt frem til vi kan gi ham en klem, sier faren. Han ble boende i Bergen da guttens mor flyttet til hjemstedet i en annen landsdel. Dette skjedde da gutten var liten.

— Hun har holdt ham tilbake ved en rekke anledninger. Noen ganger har jeg svart med å holde ham tilbake. Jeg føler det er en ujevn kamp, siden hun har den daglige omsorgen og jeg har så lite tid med sønnen min. For meg er hvert minutt dyrebart. Det er en j... skyttergravskrig, sier faren, som har to andre barn med sin nye kone. Han ønsker å være anonym for ikke å forverre en situasjon som han allerede betegner som «et mareritt».

— Nå er gutten heldigvis blitt så gammel at det begynner å avta, men hun stikker fremdeles så mange kjepper i hjulene som hun kan, hevder han.

— Hva tror du er årsaken til dette?

— Jeg har prøvd å bli klok på det i femten år, men skjønner det ikke. Jeg vet ikke hvor bevisst det er, men det skaper bare sorg og elendighet. Jeg fatter ikke at hun vil både seg selv, meg, sin sønn og mine to barn så vondt. De savner storebroren intenst.

— Hvordan tar gutten dette selv?

— Han synes det er vanskelig. Tidligere har jeg prøvd å skåne ham, men nå snakker jeg forholdsvis åpent med ham. Hvis han vil være mer hos oss, må han selv ta det opp med sin mor. Jeg når ikke frem, hevder faren og legger til;

— Han kunne bare trosset henne, men sier han ikke orker. Det er en forferdelig belastning for ham.

Martin Eilertsen