Det kommer frem i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin «Rapport om sikkerhetstilstanden 2014».

I rapporten sin viser de til hendelsen med Statoils anlegg i Algerie i 2013.

«Terrorangrepet mot petroleumsanlegget In Amenas i 2013 viste med all tydelighet at også internasjonal olje— og gassindustri, og norske interesser, er blitt et attraktivt mål for terrorister».

Også i Gjørv-kommisjonens gjennomgang av Utøya-terroren ble sikring av objekter trukket frem som «et sentralt element» i politiets terrorplanverk.

Skal prioriteres

NSM prioriterer særskilt sikringen av objekter som de mener er helt essensielle for nasjonale sikkerhetsinteresser, som områder, bygninger, anlegg, transportmidler eller annet materiell, eller deler av slik eiendom. Loven krever at disse skal sikres med en kombinasjon av:

  • Barriere
  • Deteksjon
  • Verifikasjon
  • Reaksjon «Med tiltak menes her organisatoriske, fysiske og IKT tiltak».

Hundrevis av objekter

NSM har bedt departementene om å peke ut hvilke objekter som bør sikres ut fra sikkerhetsloven. Dette handler om alt fra master og dataservere, til bygg og anlegg. Totalt er det snakk om hundrevis av objekter som er pekt ut. Men i rapporten kommer det frem at flere av disse fremdeles ikke er sikret. Prosedyrene for å peke ut og klassifisere objekter som skjermingsverdige er heller ikke fulgt.

Fristen for å sikre objekter gikk ut 1. januar 2014.

«Totalt har den enkelte sektor hatt tre år på seg til å identifisere og sikre skjermingsverdige objekter. Flere virksomheter og departementer har også signalisert at de vil søke om utsettelse på tidsfristen for sikring av objekter» konkluderer NSM.

Gir ikke intervjuer

Pressetalsmann Kjetil Berg Veire i NSM ønsker ikke kommentere rapporten på grunn av situasjonen som er oppstått i Norge de siste dagene.

Han henviser alle sikkerhetsspørsmål til PST.