3. juni skrev BT om rektorer i Hordaland som protesterte mot fraværsføringen i ungdomsskolen. Et regelverk som ble innført i 2008, gir elever i ungdomsskolen rett til å slette hele 34 fraværsdager på vitnemålet for de tre årene på ungdomstrinnet.

Dermed kan syden-ferien, langweekenden til Roma eller deltaking på idrettsstevner forsvinne med et pennestrøk. Det samme kan sykefravær fra fjerde dag med legeerklæring. Dersom eleven og foreldrene husker på å søke i tide.

- Det blir lett slik at det er de ressurssterke foreldrene som får redusert barnas fravær, sa rektor John Karsten Raunholm ved Stord ungdomsskule.

- Negativ signaleffekt

Han mener systemet undergraver skoleplikten og i verste fall legitimerer at det er greit å være borte fra skolen. Dessuten skaper systemet et stort byråkrati med søknader, legeerklæringer og dokumentasjon.

Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) tok spørsmålet opp med kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

- Når en slik ordning gir rom for å ta ut fri når det måtte passe, og det i tillegg blir slettet, vil det gi en negativ signaleffekt om at det også er greit i andre sammenhenger, skriver Reiertsen i brevet til kunnskapsministeren.

- Må være forsvarlig

I svaret lemper Halvorsen ansvaret over på rektorene.

- Jeg mener at skolene bør utvise varsomhet når de vurderer en søknad om permisjon. Stort fravær kan ha alvorlige konsekvenser for elevenes opplæring. Det er derfor viktig at permisjoner kun innvilges når det er forsvarlig i det enkelte tilfelle, svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Hun understreker at elevene ikke har rett til permisjon.

- Forutsetningen for å gi permisjon er at det er forsvarlig å gi eleven fri fra opplæringen. Det må avgjøres av skolen etter en konkret vurdering av konsekvensene fraværet vil ha for elevens opplærings— situasjon, svarer Halvorsen.

- Tar ikke et nei for et nei

— Etter min mening er det tafatt av kunnskapsministeren å kaste ballen over til rektorene, sier Svein Einar Bolstad, tidligere fylkesleder for Norsk Lektorlag i Hordaland og nå pensjonert lektor.

Hans erfaring etter flere tiår i skolen er at noen elever ikke tar et nei for et nei. De reiser likevel - uten at det får konsekvenser.

— Skolen har ikke noe å stille opp med. Noen drar hvor de vil når de vil uten å søke. Andre søker og får nei, men reiser likevel. Noen kamuflerer en reise som sykdom og får fastlegen med på spillet ved å lure til seg en sykmelding i ettertid. Legen aner ofte ikke hva han eller hun har attestert, er min erfaring, sier Bolstad

Han opplever at rektorene like godt kan innvilge en søknad om fri når alternativet er at elevene uansett reiser.

— Rektorene vil ellers tape ansikt og ikke kan true med noe som helst. Unntaket er en elev som allerede har et stort fravær. Vedkommende kan risikere å miste karaktergrunnlaget for standpunktkarakterer, men det er bare dersom eleven allerede har et stort fravær fra før, sier Bolstad.

- Kamuflerer unnaluring

Han mener kunnskapsministeren burde stramme inn forskriftene og støtter fullt ut rektor Raunholm ved Stord ungdomsskule som mener at alt fravær bør komme på vitnemålet.

De som har lengre reelle, dokumenterte sykdomsfravær kan få en attest fra behandlende lege som kan bevise at det store fraværet skyldes sykdom eller sykehusinnleggelse, langvarig sammenhengende eller kronisk, mener Bolstad.

— Skolen skal gjøre elevene til gagns samfunnsborgere. Dagens fraværsordning bidrar til det motsatte. Den gir elevene lov til å kamuflere unnaluring og skulking. Det er et dårlig signal til ungdommen og er indirekte en opplæring i snuskete moral. Det er lett for at de unge vil ta de feile holdningene med seg ut i arbeidslivet, sier Bolstad.

Er det greit å holde barna borte fra skolen på grunn av ferieturer?