Halvparten av advokatutgiftene har han dekket selv, med erstatningspengene han fikk fra staten.

— Jeg bruker altså penger den norske stat har gitt meg som menerstatning for skader jeg har fått i jobben som FN-soldat, på å slåss mot et annet statlig system. Skal det være sånn da? Spør Torgersen.

Forutsigbar krig

51 år gamle Tom Torgersen fra Oslo var i Libanon fra 1979 til 1982, fem hele kontingenter. Han hadde nesten tre års sammenhengende tjeneste som nestlagfører for et geværlag.

— Det var så utrolig mange stygge episoder, det var konstant bombing, konstant trussel, konstant frykt, sier Torgersen, og orker ikke gå altfor mye i detalj.

— Krig er faktisk veldig forutsigbart, uansett hvor truende og farlig det er. Det er det sivile liv som ikke er forutsigbart.

Ydmykende runder

Torgersen tilhører NAV Grünerløkka i Oslo. Han forteller at det er møtet med NAV som har vært den største påkjenningen etter han ble syk.

Den tidligere lagersjefen begynte å merke symptomer på psykiske senskader i 2000, og fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse i 2006. På den tiden begynte en runddans i NAV-systemet som har gjort svært sterkt inntrykk på Torgersen.

Han forteller om utallige møter, om kvitteringer, resepter og regninger som forsvinner. Om ydmykende runder på kontorer, apoteker og etater for å finne bortkomne papirer. Noe som kan være slitsomt for en som har diagnose på at han ikke tåler stress og folkemengder særlig bra.

Men det verste er alle de nye ansiktene. Hvert møte, et nytt fjes.

_Les også:

— NAVs tilbud ikke dårlig_

Komplett uverdig

— Jeg har hatt mer enn 21 forskjellige saksbehandlere. Jeg stoppet å telle der. Hvor mange det har vært totalt, vet jeg ikke. Det virker som om jeg får en ny saksbehandler for hvert eneste spørsmål, sier Torgersen, som synes dette er ekstremt utmattende.

— Jeg må gå gjennom 20 minutter med detaljer med et nytt menneske nesten hver gang. Det er komplett uverdig at jeg skal måtte gå gjennom hele sykehistorien min gang etter gang, det er stressende, og det bryter meg ned.

— Veteraner med senskader er ikke nevnt ett eneste sted i beskrivelsen av NAV-systemet. Lurer av og til på om jeg kan regelverket bedre enn saksbehandlerne. Hvis de bare hadde hatt et opplegg som veteraner kunne ha forholdt seg til, ville det ha gjort livet lettere, sier han.

Advokaten reagerer

Tom Torgersen måtte til slutt engasjere en advokat til å legge frem nødvendig dokumentasjon overfor NAV, en advokat som kunne argumentere og informere om saken og situasjonen hans og sørge for at han får den støtten han har krav på etter norsk lov.

— Jeg har bistått ham i ett år og vært med ham på to møter med NAV. Det skulle ikke være nødvendig, sier advokat Anne Lotte Gulbrandsen.

Hun hjalp Torgersen med å få godkjent søknad om rehabiliteringspenger. Advokat Gulbrandsen fikk også NAV Grünerløkka til å omgjøre et avslag om å dekke reiseutgifter til besøk hos psykiater. Ved omgjøringsvedtakene har også NAV måttet erstatte Torgersens utgifter til juridisk bistand.

Gulbrandsen reagerer på at Torgersen har måttet forholde seg til over 20 forskjellige saksbehandlere. Omtrent en ny hver gang han er i kontakt med NAV.

— Før jeg engasjerte meg leste jeg et brev han skrev der han fortalte om 19 forskjellige saksbehandlere, jeg har aldri hørt om lignende, sier Gulbrandsen, som er spesialist på yrkesskadesaker.

_Les også:

Sendt på livvaktkurs_

Mer runddans

Tom Torgersen er sliten av runddansen i det offentlige.

— Den siste tanken jeg har når jeg legger meg er: Håper jeg slipper i morgen. Og den første tanken jeg har når jeg våkner er: Hvordan skal jeg komme meg gjennom denne dagen?

Torgersen må regne med en del kontakt med NAV også i årene som kommer. Nå har han søkt om tidsbegrenset uførhet.

I dag er FN-veteranen på medisinsk rehabilitering. For ett år siden fikk han til sammen 280.000 kroner i ménerstatning fra folketrygden og billighetserstatning fra Statens Pensjonskasse. Mye av disse pengene har gått til turene til psykiater, samt til å kjempe for å få det han har krav på fra NAV.

Ansvarsfraskrivelse

Advokat Gulbrandsen påpeker en slags ansvarsfraskrivelse og feighet i NAV-systemet.

— Saksbehandlerne bringer informasjonen videre til en som fatter vedtaket. Det betyr at den som fatter vedtaket ikke har vært med i prosessen. Rådgivende leger, som NAV bruker, møter heller ikke søkeren. Slik forsvinner muligheter til skjønnsvurderinger og nyanser. Og saksbehandlerne kan skjerme seg bak systemet, mener Gulbrandsen.

Gulbrandsen beskriver møtene med NAV som greie, etter hun ble involvert. Men hun bekrefter at på et av møtene manglet vesentlig medisinsk dokumentasjon, og at Torgersen ved flere anledninger på egen hånd har måttet skaffe til veie dokumentasjon som har forsvunnet i NAV.

Bjelland, Håvard