• Det er god progresjon i regjeringssamtalene, atmosfæren er god og det er vilje hos partene til å komme fram til en løsning, sier nestleder i Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs.

Steensnæs så søndag ettermiddag positivt på utsiktene til en løsning som innebærer at Høyre, KrF og Venstre kan innlede formelle forhandlinger om en samlingsregjering. Han regnet dessuten med at det ville bli lagt fram en anbefaling for stortingsgruppa og sentralstyret i KrF ved middagstider mandag. Også den sentrale ledelsen i Venstre skal ta stilling til resultatet av samtalene mandag.

— Det er for tidlig å si om samtalene vil ende med en positiv konklusjon, sa Steensnæs søndag ettermiddag.

Nestlederen i KrF har vært med i samtalene mellom de tre partiene, men han deltok ikke i samtalene som ble gjenopptatt søndag ettermiddag etter å ha blitt ført gjennom hele lørdagen.

— Vi vil ikke kommentere samtalene før etter at saken er drøftet av partiledelsene i KrF og Venstre mandag, sier Jan Petersens rådgiver, Kaj-Martin Georgsen, til NTB.

Distrikts- og miljøpolitikk

Venstres landsstyre uttrykte søndag et sterkt ønske om at de pågående samtalene skal føre til regjeringsforhandlinger.

— Forutsetningen for at Venstre skal gi klarsignal for regjeringsforhandlinger, er at forhåndssamtalene tydelig signaliserer at forhandlingene kan munne ut i en regjering der alle tre partiene får gjennomslag for store deler av sin politikk, heter det i en uttalelse fra landsstyret. På områder som miljø- og distriktspolitikk er det viktig at Venstre får gjennomslag, går det fram av landsstyrets uttalelse.

Legger man til jordbrukspolitikk, så får man trolig de tunge punktene i samtalene mellom de tre partiene søndag. På disse punktene må partiene komme hverandre i møte dersom det skal bli grunnlag for en samlingsregjering.

Aftenposten melder at Høyres ønske om å kutte landbruks- og distriktsstøtten, kan velte et regjeringssamarbeid mellom de tre partiene. Høyre ønsker er kutt på 2,7 milliarder kroner i støtten til landbrukssektoren og i den direkte distrikts- og næringsstøtten. Særlig KrF er mot en slik reduksjon, som de mener vil svekke bosettingen i distriktene. Dessuten kan slike kutt skape problemer for KrF-politikere i distriktene som må forsvare kuttene.

Vei ut av uføret

Ifølge Verdens Gang forsøker samtalepartnerne å finne en vei ut av dette uføret ved koble inn Høyres satsing på veibygging i distriktene. Men også næringspolitikk og havbruk settes trolig i sammenheng med distrikts- og landbrukspolitikken i samtalene for å bygge bru mellom partiene. I tillegg vil skatte- og avgiftslettelsene få en profil som skal komme bøndene og distriktene til gode, melder avisen.

Venstres signal om en skarpere profilert miljøpolitikk, som blant annet en sterkere satsing på kollektivtrafikk, skaper trolig problemer for Høyre. Det gamle skismaet mellom sentrumspartiene og Høyre om utbygging av gasskraftverk kan også være et tema i samtalene.

Skattelettelse klar

Av det som er lekket ut fra de første sonderingene, før bruddet, synes det klart at Høyre allerede har fått gjennomslag for sine ønsker om skattelette på 31 milliarder kroner i løpet av kommende fireårsperiode. Medregnet i dette beløpet er 6 milliarder kroner i investeringsavgift, som Stortinget har vedtatt å fjerne. Hvordan partiene skal finansiere skatteletten, har de ikke gitt noen erklæring om. Ifølge Aftenposten skal skattelettelsene komme i stand ved å bruke mer av avkastningen fra Oljefondet, og ikke ved å stramme inn på andre poster på statsbudsjettet.

Den sosiale profilen på skattelettelsene og hele den økonomiske politikken er trolig også et av punktene som har hetet opp regjeringssamtalene mellom de tre partiene. Og siktepunktet er altså at samtalene skal være avsluttet innen mandag, slik at de sentrale organer i KrF og V da kan bestemme seg for å ta opp direkte regjeringsforhandlinger med Høyre.