Det er forskjeller på oss nordmenn, svensker og dansker, ifølge en ny forskningsrapport som førstearkivar Frank Meyer ved Riksarkivaren tar doktorgraden på denne helgen.

Meyer har brukt tyske flyktninger som kom til Skandinavia på 1930-tallet som utgangspunkt for å se på de nordiske lands kulturforskjeller.

— Jeg har brukt dem som lakkmuspapir - sett på deres historier og gått gjennom brev og andre skriftlige kilder som de har etterlatt seg. Dette materialet viser hvor forskjellig de, som en nokså ens gruppe, opplevde Norge, Sverige og Danmark, sier Meyer.

Fordommene stemmer Han sier at stereotypiene om dansker, svensker og nordmenn langt på vei er sanne.

Svenskene for eksempel, har vært svært opptatt av å regulere samfunnet sitt, og følgelig blitt deretter.

— De er formelle, effektive og fornuftsstyrte, sier Meyer.

Danskene derimot, er mer sammensatte.

— De smiler blidt, og byr på wienerbrød og kaffe - men bak fasaden skjuler det seg noen beintøffe mennesker med spisse albuer, sier Meyer.

Og oss nordmenn - er vi de litt godhjertede, bondske, nasjonalromantikerne som vi stadig fremstilles som?

— Ja, langt på vei. Nordmenn er jo naturmennesker vet du. Men nordmenn er også svært følelsesstyrte og har virkelig problemer med å beherske og skjule følelsene sine. Tenk bare på hvordan Gro gråt på TV! Kan du tenke deg at det ville skjedd i noe annet land, spør Meyer og rister på hodet for å underbygge hvor usannsynlig dette er.

Fremmedfrykt Men alle følelsene har også ført til en stor fremmedfrykt i det norske folk, sier han.

— Norge var det landet det var vanskeligst for flyktningene å komme inn i. Men samtidig var Norge det landet hvor flyktningene lettest greide å knytte varige vennskapskontakter, inngikk flest ekteskap etc, sier Meyer.

Han er selv tysker. Hvorpå vi nokså spøkefullt spør om det måtte en tysker til for å dokumentere det vi visste fra før.

-Ja, du vet, sier Meyer og småler litt. - Her i Norden går jo folk rundt og tror så mange ting om forskjeller og ulikheter. For eksempel så går nordmennene rundt og sier at de eier Janteloven. Det samme gjør danskene og svenskene. Vel, det er mye likt, og mye forskjellig, men det er også nokså mye rot om hva som er typisk norsk, svensk eller dansk.

Aristokratiet Meyer forklarer forskjellene med aristokratiets betydning i de respektive nordiske land. Mens Sverige hadde et rikt aristokrati fra tidlig 1600-tallet, hadde Danmark også et aristokrati, om enn et noe fattigere. Men i Norge var aristokratiet en totalt mangelvare.

— Dette har preget våre samfunn, og preger oss fremdeles i dag, sier Meyer, som understreker at forskjellene nå er i ferd med å bli visket bort, selv om de ennå ikke er helt borte.

— Forskjellene forsvinner på grunn av amerikaniseringen, globaliseringen, turismen og innvandringen fra andre land. Og forskjellene forsvinner også fordi staten ikke styrer kulturpolitikk i så stor grad lenger. Tenk bare på Norges fornorskningspolitikk i forhold til samene. Den gang ble det styrt mot et homogent, kulturpolitisk samfunn. Det blir det ikke lenger, sier Meyer.

NTB