Scenen er surrealistisk.

Det er en vakker kveld i hovedstaden. Det har vært hett, hett, men nå er det blitt befriende svalt. BTs utsendte sitter på uterestauranten Trattorja Cappuccino, på gårdsplassen ved Domkirken.

Vi mesker oss med kyllingbryst, grillet tunfisk og med noe godt i glasset.

— Smaker det, spør den søte svenske servitrisen.

— Ja, takk, deilig, sier vi.

Gjennom smijernsgjerdet som skiller plass og kirke ses tydelig det nye, ubehagelige symbolet på verdens urettferdighet: Her ligger teltene hvor de rundt 100 afghanerne har sultestreiket siden 26. mai.

Servitrisen ser vi ser...

— Er det ikke trist? Sier hun. Jeg forsøker å la være å tenke på at de er der... Jeg tenker på gjestene våre også. Kanskje de synes det er ubehagelig å komme hit så lenge afghanerne er her?

En masse- mange individer

Den som haster forbi om formiddagen har sett afghanerne sitte der, i sine røde T-skjoter. De sitter med statuen av presten W. A. Wexel - en opprører i norsk kirkehistorie - midt mellom seg, og med den stengte Domkirken ved siden av seg.

Afghanerne fremstår som en masse, men for dem som har vært sammen med dem i halvannen dag trer menneskene frem. Det er «Kommunisten» og «Østre Toten» og «Tolken» og «Hviskeren»... Det er menn som har klart å beholde humør og verdighet, midt i sin vanskelige situasjon. Med mageonde og svimmelhet klarer mange av dem fortsatt å fortelle om livene sine.

For de er, selvsagt, menn med forskjellige historier. Med forskjellige levde liv. Men med dette ene felles: De har forlatt sitt prøvede hjemland i håp om en bedre fremtid.

— Vi vil heller være dø her enn å reise tilbake, sier de som ikke allerede har nådd det stadiet at de bokstavelig talt ligger på bakken, svake og avkreftede, ute av stand til å snakke.

I dag er det en ny dag. Nye gjester vil meske seg på restauranten samtidig som de kjenner på ubehaget når de ser teltene med de sultestreikende afghanerne.

Nye møter vil bli holdt.

Desto verre tilstanden til de streikende blir, desto vanskeligere blir den politiske nøtten å knekke.

  • I den afghanske regjering, som den norske regjering nå inngår avtaler med, er det både torturister og menn med ansvar for massakre. Det kommer frem i FN- rapporter. Jeg har fortsatt et håp om at den norske regjering vil snu i denne saken, selv om det kan virke som om håpet svinner, sier de sultestreikendes talsmann, Zahir Athari.