— Jammen har vi ventet lenge, sier den 63 år gamle bergenskvinnen. Hun er en av de 158 «tyskerungene» som onsdag får sin sak opp for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

— For meg er det en lettelse at saken nå kommer opp. Jeg, og mange andre barn med tyske fedre, har fått våre liv ødelagt. Vi er bitre, frustrerte og har tynnslitte nerver. Mange har tatt sine egne liv. Det som er ødelagt kan vi ikke gjøre noe med, men denne saken gjelder våre retter. Da jeg hørte om barnehjemsbarna i Oslo som har fått oppreisning, tenkte jeg: Nå er det vår tur.

- Den tyskerungen

Da Kari ble født, ville hennes mor ikke vite om henne. Hun overlot den vesle til besteforeldrene, og slo seg senere ned i en annen del av landet. Kari vokste opp hos sine besteforeldre, tanter og onkler.

— Der hadde jeg det godt, understreker hun.

Utenfor familien var det derimot verre. Hun forteller om medelever som slo, og klipte hull i klærne hennes. Kari hadde langt hår, så langt at hun kunne sitte på det. En dag på vei hjem fra skolen, fikk hun klipt håret kort på ene siden. Det verste var likevel skjellsordene.

— Hele mitt liv har jeg fått høre at «der går den tyskerungen». Det var vi, barna av tyske soldater, som fikk straffen. Visst ble det vanskelig for mødrene våre, men jeg mener det har vært vondest for oss barna. Et helt liv har vi, som aldri har bedt om å få komme til verden, fått slengt skjellsordene etter oss.

Jakten på en far

Hennes tyske far var hjemme hos besteforeldrene noen ganger etter at Kari ble født.

— Mine besteforeldre tok mot ham. De fortalte at han rugget meg på fanget.

Et godt år etter at Kari ble født, kapitulerte Tyskland. Og med krigsslutt dro Karis far og de andre soldatene.

Da hun var 19 startet hun jakten på sin tyske far. Det skulle bli en vanskelig oppgave, fordi moren hadde oppgitt falske navn ved fødselen. Først like før jul i 1991 fikk Kari napp, ved hjelp av Røde Kors. Faren het Max Pilsl. Etter krigen hadde han giftet seg, og bodd i Passau i Bayern.

Men for Kari var det for sent til å få møte sin far. Hennes far døde våren før.

— Jeg har hatt kontakt med hans kone. De hadde ingen barn, men hun visste at jeg var til. Far hadde fortalt at han hadde en datter i Bergen.

Farens grav

I dag bor Kari sammen med sin ene datter i en blokkleilighet på Landås. Hun har fått fem barn, åtte barnebarn og to oldebarn.

— Barna har holdt meg oppe. Egentlig skjønner jeg ikke selv at jeg fortsatt er oppegående. Det har vært vondt.

Den dagen hun fikk slått fast at Max Pilsl var hennes far, og at hun kunne ta hans etternavn, var en stor dag.

— Samtidig kan jeg ikke la være å tenke på de årene jeg har tapt.

Hun har engasjert seg i krigsbarnsaken, og var av dem som gikk i bresjen for å starte Norges Krigsbarnforbund i Hordaland på 1980-tallet. Da hun hørte om søksmålet, meldte hun seg straks. Dersom det blir gjennomslag, vet Kari hva hun skal gjøre.

— Jeg håper å kunne få råd til å besøke min fars grav i Passau. Og selv om han ikke hadde barn med sin tyske kone, må jeg jo ha familie i Tyskland.

BLE SKJELT UT: - Et helt liv har vi fått slengt skjellsordene etter oss, sier Kari Pilsl. I dag bor hun sammen med sin ene datter i en blokkleilighet på Landås. 63-åringen sier det er barna som har holdt henne oppe.
Odd Nerbø