Har du ølvom og vondt i kneet? Tykke lår og hoftesvikt?

Dr. Patricia Zuk har en pakkeløsning som kan gjøre deg både slank og frisk. Hun sier at hun kan fikse det nesten smertefritt i løpet av noen dager.

Slik vil hun gjøre det: Først vil hun fettsuge deg for et par liter. Så vil hun «vaske» og sentrifugere fettet. Når det er gjort, vil hun trekke ut stamceller fra det overflødige flesket og «omskolere» cellene ved hjelp av en kjemisk oppløsning. Disse blir så sprøytet inn igjen i kroppen, der de fikser dine problemer.

Aberet er at denne behandlingen foreløpig bare er tilgjengelig for laboratoriemus.

— Kom tilbake om fem år, så skal vi se, sier dr. Zuk ved UCLA-universitetet i Los Angeles.

Skandaleceller

Hvis bioteknologien hadde hatt et tidsskrift tilsvarende Se og Hør, hadde stamcellene vært på forsiden hver uke.

De siste fire årene har disse små sensasjonene ført den vanligvis så lakoniske forskningsverdenen på en vill berg-og-dal-banetur av motstridende påstander og fantastiske spådommer.

Stamceller har for de fleste blitt synonymt med kontrovers og kloning. Men svært mye av det som skjer i stamcelleforskningen har ingenting med fostre og embryoer å gjøre.

Voksne mennesker har nemlig også stamceller i fleng, og mange steder i verden jobbes det nå på spreng for å finne ut hvordan man kan gjøre seg nytte av disse.

Fleskeceller

— Det er stort. Det er som … det er kjempestort, sier dr. Zuk og veiver litt hjelpeløst med armene når hun skal forklare hvilket potensial stamceller har.

Vi sitter bortgjemt på et lite laboratorium innerst i en labyrint av korridorer på det digre medisinske senteret ved UCLA-universitetet i Los Angeles.

Dr. Zuk og forskningsteamet hennes ble verdensberømte i fjor da de annonserte at de hadde utvunnet stamceller fra fett.

Men når vi ankommer informasjonsskranken på UCLA, har de aldri hørt om kontoret hennes.

— 137V? Det finnes ikke, sier resepsjonisten skråsikkert, men foreslår at vi kan «virre omkring i syvende etasje.»

Til slutt dukker det opp en dør med en papirlapp der det står rablet med kulepenn «137V», og bak døren, på en skjev gammel kontorstol, sitter dr. Zuk.

Slik er stamcelleforskningens verden: Så ny at ingen helt har oversikten, til tross for global oppmerksomhet og kosmiske forventninger.

Dr. Zuk og teamet hennes ble nedringt av presse etter at hun hadde skrevet en lang artikkel i bladet Tissue Engineering. Media hadde bitt seg fast i to ord i den nøkterne vitenskapelige avhandlingen, nemlig «fett» og «stamceller».

— Det var helt vilt, sier hun.

— Folk ringte hit og ville donere fett. Det var vel en god story.

Utopisk, men mulig

— En av grunnene til at det ble så mye oppstyr rundt denne oppdagelsen, var at det har vært så vanskelig å utvinne stamceller fra voksne. Vi kan gjøre det fra beinmargen, men det er svært smertefullt for pasienten, sier Dr. Zuk. Hun klapser seg på låret.

— Men er det noe vi har nok av, så er det vel fett!

Hun drar frem en aldeles motbydelig pølse med to liter menneskeflesk fra en fryser. Fettet får hun fra plastikk-kirurgen Marc Hedrick, som også er involvert i prosjektet.

— Fett er den ideelle kilden. Det er mer enn nok av det, det er lett å få tak i på en billig måte. Og så har det jo en kosmetisk bonuseffekt, sier Hedrick på ekte California-vis.

Det var han som fikk ideen til å lete etter stamceller i fett etter å ha kastet tonnevis av utsugd flesk.

Jobben er imidlertid ikke over når man har utvunnet stamcellene. Oppgaven er nemlig å tvinge dem til å omvende seg.

Dr. Zuk forklarer det slik:

— De første stamcellene man har, og som man høster fra embryoer, deler seg til alle kroppens celler. Men etter hvert som man vokser til, begynner stamcellene å spesialisere seg på å lage en bestemt type celler. Utfordringen for alle som jobber med stamceller fra voksne er å få dem til å produsere andre celletyper.

Teamet ved UCLA klarte å få stamcellene fra fett til å produsere bein og brusk. Muligens vil de også kunne lage også nerveceller.

— Når de blir sprøytet inn for eksempel i et kne, vil miljøet rundt cellene fortelle dem hva de skal gjøre. Slik tror vi for eksempel at de kan bygge opp en ny menisk.

Men noen forskere tviler på om stamceller fra voksne har potensial nok til å rivalisere de cellene som høstes fra embryoer. Stamcelleforskning er omdiskutert, og det er blitt en svært politisk ladet debatt med to motstridende leire. Dette forkludrer ofte publiseringen av forskningsresultater, og gir mye av informasjonen slagside.

Det er langt igjen og vi vet fortsatt veldig lite. Det er det eneste som er helt sikkert, sier dr. Zuk.

fakta/stamceller

  • En stamcelle er en urcelle som kan gi opphav til millioner av nye celler.
  • Stamcellene kan dele seg i det uendelige, og er i prinsippet udødelige.
  • Det finnes tre typer stamceller: totipotente, pluripotente og multipotente.
  • Totipotente stamceller finnes bare i det første stadiet av et befruktet egg, og hver av disse cellene kan utvikle seg til et foster. Det er disse cellene forskerne ønsker å høste ved hjelp av kloning.
  • Stamceller hos voksne er multipotente. Det vil si at de kan lage forskjellige typer celler, men forskerne er uenige om deres begrensninger.
INNEHOLDER STAMCELLER: En pølse med to liter menneskefett skaffet av en plastikk-kirurg. Dr. Patricia Zuk ved UCLA-universitetet i Los Angeles og forskningsteamet hennes ble verdensberømte da de i fjor annonserte at de hadde utvunnet stamceller fra menneskefett.
FOTO: MAGNUS SUNDHOLM