Riksantikvar Jørn Holme er ikke i tvil om hva som er hans største utfordring: Ordførere - og lokalpolitikere.

- Dessverre ser mange av dem fortsatt på kulturminnevern som plunder og heft, sier Holme.

Han møter NTB i en pause under en konferanse i Gamle Logen i Oslo.

For Riksantikvaren har det travelt om dagen. Den 15. november er det på dagen 100 år siden Herman M. Schirmer ble utnevnt til Norges første riksantikvar.

Jubileet er allerede markert med aktiviteter over hele landet, men høydepunkter gjenstår: På selve 100-årsdagen blir det konsert i Operaen med Berlinerfilharmonikerne, og markering av at operabygningen er fredet. Kronprins Haakon og representanter fra regjeringen er blant Riksantikvarens gjester.

- Da markerer vi ikke bare en spennende fortid, men også fremtid ved å markere fredningen av Operaen. Vi har ikke bare ansvar for eldre bygninger, men også for det beste av norsk arkitektur. Det er lovfestet, sier Holme.

160 ansatte

Han ser ikke bort fra at det kan finnes noen som tror han holder til med et-par tre medarbeidere i et hjørneværelse på Akershus festning.

- Men embetet er i dag et moderne direktorat med 160 ansatte med bred fagkompetanse. - Det er jeg stolt av å fremheve, sier Holme.

Den tidligere PST-sjefen har så langt sittet tre år i embetet som Riksantikvar - heller kort tid i forhold til riksantikvar Harry Fett, som holdt embetet fra 1913 til 1946.

PST-refleksen var ikke helt borte da det smalt 22. juli i fjor.

- Min første reaksjon var at jeg skulle vært i PST. Kanskje ingen urimelig reaksjon i forhold til det jeg var vant til, sier Holme. Mandag skal han i høring med Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om 22. juli-rapporten. Mer vil ha ikke si om den saken nå.

- Tenk om

Men om jubilantens største utfordring snakker han gjerne. - Og den er å få ordførere til å se at kulturminner i nettopp deres kommune forteller de synlige historiene om menneskenes liv og lokalsamfunnets historie, ifølge Holme.

- Tenk om ordføreren kunne løfte fram kommunens kulturminner som en ressurs, et gode, hva enten det er den først skolestua i kommunen eller de tre husmannsplassene man måtte ha igjen. Eller det første sveitserhuset som kom til Vestlandet, sier han.

- Og tenk om de også ble stolte av den tid som er relativt nær oss. Utfordringen er ikke tømmertunene i Gudbrandsdalen og kirken fra 1776. Der er vi veldig bevisste. Utfordringen er å ta vare på kulturminner etter 1850, sier Holme.

Og i tillegg: Å få til vern gjennom bruk. - Vern gjennom utelukkende vern, nytter ikke. Det skal bo folk i husan, sier han.

Holme mener at dette er et viktig signal for framtida, og at han kanskje har markert akkurat dette poenget mer enn tidligere.

Kulturminnepris og frimerke

Mandag denne uken markerer Posten Norge jubileet med et nytt frimerke med domkirkeruinene i Hamar som motiv. Torsdag utdeles Riksantikvarens kulturminnepris, den gjeveste pris som kulturminnevernet deler ut i Norge. Ordfører Fabian Stang skal overrekke den, men til hvem er hemmelig fram til de skjer.

Og mer skjer kommende uke: De nordiske Riksantikvarene samles i Oslo for å løfte fram nordisk kulturarv. Og til våren samles de europeiske Riksantikvarene her, til toppmøte.

Mer i mediene

Kulturminnevernet omtales nå sju ganger oftere i mediene enn for fire år siden, forteller Holme. Han er glad bevilgningene til kulturminner fikk en vekst på 13 prosent i statsbudsjettet.

- En seier. Vi var faktisk budsjettvinner, i en tid der handlingsregelen trekker ned, sier han.

Budsjettmidlene gjør det mulig for Riksantikvaren å bidra til at stoltheten over kulturminner vokser også i lokalsamfunn og byer.

- Det er flott at vi kan bidra til at også tilreisende til Tromsø kan skjønne at de befinner seg i en by fra middelalderen, sier Jørn Holme. (©NTB)