Men Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) vil ikke innføre et slikt lovkrav.

I et brev til barne-, likestillings— og inkluderingsminister Solveig Horne, som også har ansvaret for forbrukernes rettigheter, spør KrF-leder Knut Arild Hareide hva ministeren vil gjøre for å sikre at forbrukerne får nødvendig informasjon om forholdene i produksjonen av varene de velger.

Hareide stiller spørsmålet i kjølvannet avAftenposten TV-serien «Sweatshop», der tre norske ungdommer får prøve seg som kolleger til syersken Sokty, som jobber på en fabrikk som produserer klær for vestlige klesbutikker. Hun jobber 12 timers dager seks dager i uken, mens søndag er 8-timersdag. For dette tjener hun 750 kroner i måneden – langt fra nok til å leve av.

Mest mulig åpen

Hareide mener åpenheten rundt hvordan klærne lages bør bedres, slik at forbrukerne kan velge å kjøpe klær som er produsert på en etisk forsvarlig måte.

— Dette er en henstilling til Regjeringen om å stille krav til de store kjedene om at forbrukerne skal få mest mulig åpen informasjon. De kan for eksempel begynne med å stille krav til åpne leverandørlister, sier Hareide.

- Disse kjedene er i stor grad internasjonale – kan Norge stille krav om dette på egen hånd?

— Det går an å stille krav om dette uten at straffereaksjonen overfor dem som ikke følger kravet, nødvendigvis er så kraftig. Det vil uansett være interessant for forbrukerne å se hvilke kjeder som forholder seg til kravene, og hvilke som eventuelt ikke gjør det, sier Hareide.

Tvinge frem forbedringer

- Hvordan vil det hjelpe forbrukere med liten innsikt i lokale forhold om kjedene legger ut fabrikkene sine?

— Hvis de slutter å hemmeligholde fabrikkene, vil det være mulig å vite hvem som skal stilles til ansvar når det avdekkes kritikkverdige forhold ved en fabrikk. Åpenheten kommer til å tvinge produsentene til å bedre forholdene ved fabrikkene, sier Hareide.

Forbrukerrådet mener kleskjedene nå bør pålegges å offentliggjøre fabrikklistene sine.

— Det er såpass mange som ikke gjør det, at vi synes tiden er moden for et slikt lovpålegg i en eller annen form, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Han mener Regjeringen har handlingsrom nok til å kreve dette også av internasjonale selskaper.

Opp til næringslivet

Solveig Horne skriver i sitt svar til Hareide at det først og fremst er næringslivets ansvar å informere om hvordan de ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og miljøansvar i sine leverandørkjeder. Hun vil ikke stille formelle krav til kleskjedene.

— Fra forbrukermyndighetenes side vil jeg ikke gjøre dette til et juridisk spørsmål, men heller være tydelig på at bransjen må erkjenne utfordringene, ta ansvar og gi forbrukerne den informasjonen de ønsker om produktene som tilbys, skriver hun i svarbrevet.

KrF-leder Hareides parti valgte i fjor sommer å forkaste 1800 valgkampskjorter de hadde kjøpt, etter at TV2 viste et bilde av smilende barn som angivelig var inne i fabrikklokalet hvor skjortene ble produsert. KrFs leverandør hevdet at barna var på besøk, men fabrikken nektet å slippe inn inspektører i etterkant.