"Etterretningsorganisasjonen i alle de østeuropeiske landene samarbeider intimt, og (..) det de østtyske agentene samler inn av informasjoner, går videre til andre stater, i hvert fall til Sovjetunionen." Boken er skrevet av Stein Viksveen. Norge anerkjente DDR som egen stat i 1973, og forlaget skriver i omtalen på omslaget at med anerkjennelsen "følger naturlig nok også et behov for å bli bedre kjent med landet. Til det bruk er dette en nyttig bok." Viksveen hadde fulgt utviklingen i DDR fra han selv kom til Vest-Tyskland som student i 1960. Da boken kom ut, var han nettopp ansatt som utenriksmedarbeider i Aftenbladet. Boken presenterer ulike sider av det østtyske samfunn, fra parti og fagbevegelse til kirke, likestilling og seksuell frigjøring. Viksveen viser til de framskritt som er gjort på det materielle området, men boken er full av kritiske innvendinger mot systemet. Følgende sitater er hentet fra boken: "Men når det gjelder økonomiske erstatninger til naziregimets ofre, da føler DDR seg ikke tiltalt. Ifølge Øst-Berlin finnes det nazister og krigsforbrytere bare i Forbundsrepublikken. Det er ingen grunn til at alle de statene som nå anerkjenner DDR, skal akseptere denne ensidigheten." "Helt fram til 13. august 1961 var SED (det østtyske kommunistpartiet) daglig konfrontert med den såkalte "avstemningen med bena", med fluktbevegelsen, som til sine tider fikk et slikt omfang at en kunne regne ut det året da DDR ville være folketomt." "I østtysk presse har en ofte kunnet lese om tekstilfabrikker som har spesialisert seg på å lage kjoler bare i en bestemt størrelse uten å ta hensyn til at en kjole i gal størrelse kan være svært så ufiks til en kvinne. Men fabrikkene har klart å oppfylle de krav som staten har stilt til dem når det gjelder produksjon, og på statistikken tar det hele seg svært så pyntelig ut." "Dessuten gjennomførte (partileder Walter) Ulbricht tidlig tvangskollektiviseringen av jordbruket. Ikke noe skulle lenger overlates til menneskelig spontanitet. Vitenskapen skulle erstatte det private initiativ...Walter Ulbricht måtte snart innse at hans ærgjerrige målsetninger ikke holdt. Hans tro på den vitenskapelige planlegging fikk et hardt skudd for baugen. Riktignok kunne han vise til betydelig ekspansjon i maskinindustrien og i den kjemiske industri, men ellers var det lite samsvar mellom prognosemakernes skrivebordsberegninger og resultatene i det virkelige liv." "Det er en vanskelig balansegang Erich Honecker og hans medarbeidere driver. På den ene siden må de følge den alminnelige avspenningskursen i Europa. På den annen side tør de ikke stole på sin egen befolkning, og de tror de er tvunget til å foreta en total avgrensning med et svært rigorøst besøksforbud for en stor del av innbyggerne." "Den som i dag forteller vitser som bryter med den "sosialistiske moral", må regne med fengselsstraff på mellom ett og fem år." "Den østtyske ungdommen som er villig til å akseptere SED, har alle muligheter. Han eller hun kan gjøre en rask karriere. Ungdom som blir fabrikkdirektører, rektorer eller borgermestre i 25-års alderen, er ingen sjeldenhet. Ungdommen kan klatre i det østtyske konkurransesamfunnet. Men den som sier nei til systemet og vil gå sin egen vei, har ingen muligheter." "Men sikkert er det at DDRs etterretningsorganisasjoner har spent et finmasket nett av agenter over hele Forbundsrepublikken." Dersom det norske overvåkingspolitiet har rett i sine anklager, var Stein Viksveen selv en av disse agentene mens han skrev en bok som var til dels flengende kritisk mot det system han i så fall støttet.