– Pakkene som er mest solgt har hundre tabletter, et tre måneders forbruk. Men de skal ikke brukes i mer en tre-fire uker i strekk. Etter seks ukers bruk er effekten borte, sier Børge Sivertsen, forsker ved institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

I går skrev BT om søvnforskningen som viser at psykologisk behandling av søvnvansker hos sekstiåringer har langt bedre langtidseffekt enn bruk av sovemedisin. Etter et halvt års forbruk av sovemedisin var det ingen forskjell på søvneffekten mellom de som fikk ekte sovepiller og de som fikk falske.

I fjor var sovemedisinen Zopiklon den fjerde mest solgte medisinen i Norge – med et salg for 99 millioner kroner.

Narkomani

Forsker Jørgen G. Bramness ved Folkehelseinstituttet har fulgt med på salget av sovemedisin over syv-åtte år. Siden 1995 er forbruket nær doblet.

– Salget øker med fem prosent hvert år, men det er ikke fem prosent flere som sover bedre. Det er ingen god grunn til at salget skal øke slik. Brukt over lang tid har sovemedisiner liten effekt. Langtidsbruk er unødvendig og uheldig, sier Bramness.

På Ladegården sykehjem er lege Per Halvorsen godt kjent med dilemmaet om kronisk forbruk av sovemedisin.

– Spørsmål etter sovepiller er en evig gjenganger. Pasientene vil ha dem, men vi vet de er vanedannende og ikke skal brukes lenge. Etter hvert får kroppen økt toleranse og man må ha større doser. Slutter man med dem, blir søvnen dårligere enn den var i utgangspunktet. Det er en form for narkomani, sier Halvorsen.

– Piller gir ro

Etter å ha talt opp blant sine pasienter på korttidsavdelingen, viser det seg at halvparten bruker sovemedisin jevnlig. Ti av pasientene på fast basis, tre får når de selv ber om det.

– Jeg kunne godt ha vært streng og sagt nei. Men jeg har ikke gjort det. Når det kommer pasienter hit med en historie der de lenge har gått på sovemedisin, da kan man ikke bare ta det fra dem, det handler også om å gjøre livet så godt som mulig for dem, sier Halvorsen.

Er Halvorsen streng med reseptskrivingen, går det igjen ut over medpasienter og pleierne på nattevakt.

– Får pasientene sovemedisin for at det skal være ro på avdelingen?

– Nei, men det er lite personell på natten og mye rart skjer når personer ikke får sove. Vi får rapporter om uro og andre pasienter som blir vekket. Jeg mener man i forhold til pasienter i denne livsfasen må være medisinsk diplomat; vi gir dem det de synes de behøver. Er det placeboeffekten som får dem til å sove, så er det ok. Det er noe annet med sekstiåringer, sier Halvorsen.

Placebo

Har man først begynt, er det vanskelig å slutte med pillene. Kroppen blir tilvendt, men etter en uke blir man rent fysisk avvendt. Men hodet følger ikke like lett med, mener Jørgen Bramness. Han tror langt færre i samfunnet ville behøve sovemedisiner dersom man hjalp folk gjennom avvenningsperioden.

– Det er en lært hjelpeløshet der man tror man må ha en pille for å få sove. Men det viser seg at folk overvurderer hvor mye mer de sover med medisin, sier Bramness.

LIKER DET IKKE: Lege Per Halvorsen har i et langt liv som lege vært i klemme mellom folks ønske om sovepiller og kunnskapen om medisinens dårlige virkning over lang tid.
Rune Nielsen