• I dag settes punktum for Bjugn-saken, sier advokat Christian Wiig foran dagens rettsmøte i Strasbourg. Men fullt så heldige er ikke Ulf og Jorid Hammern.

Strasbourg

Ekteparet har lånt penger av sine barn for å følge saken i Menneskerettighetsdomstolen i dag.

— Jeg skulle ønske at vi kunne legge Bjugn-saken igjen her i Strasbourg etter i dag, men den vil nok alltid leve med oss, sier Ulf Hammern (53) til Bergens Tidende.

Den tidligere barnehageassistenten ble tidlig på 90-tallet siktet og tiltalt for sex-overgrep mot ti barn i Bjugn. Han satt 46 dager i varetekt, hvorav flere dager på glattcelle. I straffesaken ble han frifunnet, og han er også tilkjent erstatning. Men Ulf Hammern føler seg fortsatt mistenkeliggjort.

Oppreisningserstatningen Ulf Hammern fikk, var nemlig vesentlig lavere enn det de andre involverte ble tilkjent. Selv konen Jorid (50), som også var siktet i saken, fikk 75.000 kroner mer enn ham.

— Statsadvokat Arne K. Uggerud sa like etter rettssaken mot meg at «det at Hammern ikke er dømt, betyr ikke det samme som at han ikke har gjort det.» I erstatningssaken gikk påtalemyndigheten svært langt i å antyde at jeg var skyldig. Lagmannsrettens dom sier nærmest rett ut at det er mest sannsynlig at jeg er har begått overgrepene, sier Hammern.

— Hvordan har tiden etter frifinnelsen vært?

— Når beskyldningene kom tilbake slik med en gang etterpå, så følte jeg meg fortsatt mistenkt. Alt sammen har lagt som en mare på oss begge to, og saken blir trukket frem gang på gang som et eksempel på at påtalemyndigheten ikke har klart å få dømt en som er skyldig. Slik føler jeg det i alle fall, sier den tidligere barnehageassistenten.

Han forteller åpent og ærlig om hvordan både selvtillit og optimisme forsvant som dugg for solen etter at sexbeskyldningene mot ham ble lagt frem.

Verken Ulf eller Jorid Hammern stiller med store forventninger foran dagens rettsmøte i Menneskerettighetsdomstolen.

— Vi tør ikke håpe på noen ting. Det er en seier i seg selv at saken blir tatt opp her, og det burde også være et klart signal til myndighetene. Så får vi bare vente og se hva utfallet blir, sier Jorid Hammern.

— Er dette siste akt?

— Ja, i rettssystemet er det unektelig det. Men jeg håper fortsatt på at noen skal ta tak i saken på nytt og gjennomføre en grundig og nøytral etterforskning, sier Ulf Hammern.

Hammerns representant i Menneskerettighetsdomstolen er hans advokat, Christian Wiig.

— Hvis Hammern ikke når frem her i Strasbourg, så er det definitivt punktum for Bjugn-saken, mener Wiig.

Heller ikke han vil ut med hvilke tanker han og Hammern har gjort seg om den videre prosessen.

— Det vil vi ikke svare på før avgjørelsen er kommet. Og det kan ta to til fem måneder, sier Wiig.

— Kan det bli aktuelt å reise ny erstatningssak dersom Hammerns klage blir tatt til følge?

— Det vil bli vurdert, sier Wiig.

Tre andre saker skal opp til behandling for domstolen i dag. Mest kjent av disse er Birgitte Tengs-saken fra Karmøy. Birgittes 24 år gamle fetter ble først dømt, så frifunnet for drapet. Likevel måtte han betale en oppreisningserstatning til Birgittes foreldre på 100.000 kroner. Han og advokat Sigurd Klomsæt vil nå høre Menneskerettighetsdomstolens syn på at en person kan dømmes til erstatningsplikt for noe han er frifunnet for.

Rettsmøtet i dag vil bli noe annerledes enn det Wiig og Klomsæt er vant med hjemme i Norge. Alle de fire advokatene skal presse sine prosedyrer inn på totalt 40 minutter, før den norske regjeringsadvokaten, representert av Henning Hambro, får tilsvarende tid til å svare på anklagene om konvensjonsbrudd. Etter det tar retten en pause, før partene får anledning til en replikk på til sammen ti minutter hver.

— Det betyr altså to og et halv minutt per advokat, ler Christian Wiig, som selv forlot BT i formiddag for å prøvelese sin prosedyre for seg selv på hotellrommet.

— Vi har fått signaler på at domstolen er svært streng i forhold til tidsbruken, så det er best ikke å gå for langt over den tilmålte tiden, sier kjendisadvokaten.