Stor papirmølle og liten kunnskap. Det er hva de trafikkskadede møter når de ønsker seg jobb, mener Landsforeningen for trafikkskadde.

I dagens BTMagasin kan du lese om Jan Runar Gjerdens kamp for å komme tilbake etter en trafikkulykke. Han ble lam fra livet og ned.

— Det er begrenset hvor mye en kan kjempe selv og stange hodet i veggen, sier moren hans, Bjørg Marie Stave.

Norge taper hver måned 619 millioner kroner på alvorlige trafikkskader, ifølge beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt. Samtidig kommer bare rundt halvparten av dem som blir rammet, tilbake i arbeidslivet for fullt.

- Paradoks

Mange trafikkskadede kunne ha kommet seg i jobb, men får aldri muligheten. De kommer ikke gjennom et tungt byråkrati, mener Ingeborg Dahl-Hilstad i Landsforeningen.

— Vi trenger arbeidskraften. Alle ønsker å være i jobb. Og i tillegg kommer den menneskelige gevinsten, sier Dahl-Hilstad.

Samtidig som det blir klaget over et stort antall unge uføre, mener Dahl-Hilstad at det er paradoksalt at Norge ikke klarer å ta vare på den arbeidskraften som finnes. Selv om de skadede ikke kan springe rundt som før, kan underverker skje ved hjelp og tilpasning.

— Det finnes to grupper: De som vil jobbe, men som ikke kan på grunn av sykdom. De må få lov til å være syke. Så er det dem som vil jobbe, men som må kjempe seg gjennom et tungrodd system, sier Dahl-Hilstad.

En forskningsrapport fra Ullevål universitetssykehus viser at 43 prosent av personer med store trafikkskader, hadde kommet seg tilbake i arbeidslivet for fullt to år etter ulykken.

Resten hadde ikke klart det.

Halvparten sykmeldt

Åtte prosent ble erklært uføre av de 105 personene som var med i studien. Dermed var halvparten på ulike former for sykmeldinger.

Sunnaas sykehus har lang erfaring med behandling og rehabilitering av trafikkskadede. Fagdirektør ved Sunnaas, Nils Hjeltnes, mener resultatene i Norge ikke er gode nok når det gjelder yrkesrettede tiltak, trening og rehabilitering. Ifølge ham kommer mellom 30 og 50 prosent seg tilbake i arbeidslivet.

— I internasjonal målestokk er vi kanskje gode, men her i landet var resultatene bedre på 60-70-tallet, mener Hjeltnes.

Han mener problemene ofte oppstår når pasientene forlater Sunnaas. Da venter kun fysioterapibehandling og store utfordringer i hjemkommunen og med NAV.

Hjeltnes trekker også frem opptreningen etter ulykkene. Flere tekniske hjelpemidler og omfattende tilrettelegging er ikke nødvendigvis bare av det gode for å gjøre folk rustet til arbeidslivet.

— Den fysiske treningen er ikke like tøff som for en del år siden, sier Hjeltnes.

Tiltak uten virkning

Landsforeningen for trafikkskadde mener de som sliter etter ulykker møter liten kunnskap. Mange blir sendt på ulike former for tiltak, uten at de faktisk passer eller har lyst på jobben.

— Det skjer for mye kortsiktig tenkning. Få dem på tiltak og ut av statistikken. Det ser ut til å være den offisielle linjen, sier Dahl-Hilstad.

Et annet problem, mener hun, er at det er de mest ressurssterke som klarer å komme seg tilbake - fordi de får hjelp eller selv klarer å navigere i systemet.

— Problemet er ikke de som jobber i NAV, men at de må jobbe så fort at de ikke har tid til å gjøre jobben sin skikkelig. Systemet er problemet, sier Dahl-Hilstad.

Enorme kostnader

De samfunnsøkonomiske kostnadene er astronomiske. Hver måned de siste årene har gjennomsnittlig 80 personer blitt alvorlig eller svært alvorlig skadet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden for disse beløper seg til 619 millioner kroner i måneden. Det viser tall fra Transportøkonomisk institutt.

— Rundt halvparten er reelle økonomiske kostnader, resten er tap av velferd for både person og samfunn, sier forskningsleder Rune Elvik ved instituttet.

Fordelt på ett år er kostnaden 7,4 milliarder kroner. Til sammenligning er Bergen kommunes totalbudsjett på 11 milliarder.

— De som overlever, skal ha et liv. Det nytter ikke å først redde dem, når de så ikke får hjelp siden, sier Dahl-Hilstad i Landsforeningen for trafikkskadde.

Christiansen, Roar