Av de vel 3,4 millioner personene med stemmerett ved høstens stortingsvalg, utgjør førstegangsvelgerne drøyt seks prosent. En anselig gruppe, med andre ord. Og dermed stemmer det er viktig å kapre. Men ved valget i 2001 var oppslutningen i aldersgruppen 18-21 år bare 56 prosent, mot 75,5 prosent for velgermassen som helhet.

— Det synes jeg egentlig er en ganske god uttelling, mener valgforsker og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot.

Og de aller yngste stemmeberettigede er slett ikke «verstingene» når det gjelder valgoppslutning. Valgdeltakelsen var faktisk lavere i aldersgruppen 22-25 år (50,5 prosent og også ganske lav i gruppen 26-29 år (60,6 prosent). Flinkest i klassen var velgere over 60 år, men en stemmeprosent på 84.

— Det er ikke så rart at oppslutningen rundt valget er mindre blant unge velgere, sier Aarebrot.

Nettverk

Han peker på at mye av politikken handler om velferdsstatens nettverk. Om støtteordninger, og omsorgstilbud som i liten grad er rettet mot unge velgere. Når velgerne kommer i en livssituasjon hvor velferdstilbud og sosiale ordninger kommer tettere inn på livet, våkner også interessen for de politiske alternativene. Med økende nettverksavhengighet blir velgerne mobilisert.

— Vi ser at det er mange som debuterer som velgere i slutten av 20-årene. Kvinner når de er 26 og menn når de er 28. Det er samme alder som når kvinner får sitt første barn og menn sitt første huslån. Jeg har ikke noe vitenskapelig grunnlag for denne sammenlikningen, men det er neppe tilfeldig, sier Aarebrot.

Følger valgvinden

Førstegangsvelgerne fulgte stort sett valgvinden i 2001, Valgets vinnere, SV og Høyre hadde ikke bare største fremgang blant førstegangsvelgerne, men de er også omtrent jevnstore i denne gruppen. Til sammen stemte over halvparten av ungdom mellom 18 og 21 år på disse to partiene.

Arbeiderpartiet fortsatte å miste fotfeste blant de yngste, men også Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet tapte støtte i denne gruppen.