Så mange som 51 prosent av fosterbarn i alderen 6-12 år fyller kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers.

Både omsorgssvikt, omplasseringer og fysisk eller psykisk vold i den opprinnelige familien øker risikoen for at barna rammes av psykiske lidelser. Det skriver Forskning.no.

— At forekomsten er så høy, er overraskende, sier stipendiat og psykologspesialist Stine Lehmann ved RKBU-Vest, Uni Helse i Bergen, til forskning.no.Lehmann har ledet arbeidet med studien, i samarbeid med forskere fra universitetene i Bergen og Oslo.

— For rundt halvparten av barna går det ganske bra, vi skal ikke glemme det, men at så mange har problemer gir grunn til bekymring, fortsetter hun.

Flere diagnoser

De valigste diagnosene er atferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD og angst og depresjon. Det er ingen forskjell mellom gutter og jenter.

Resultatene viser også at mange av fosterbarna sliter på flere områder i livet samtidig, både med atferd og følelser.

— Over halvparten av barna med en psykisk lidelse har flere diagnoser samtidig, sier Lehmann.

Hun mener funnene avdekker et stort behov for grundigere vurderinger av det enkelte barns psykiske helse, når det flyttes ut av hjemmet fra de biologiske foreldrene, og plasseres i fosterhjem.

Beskytte barna

Den nye studien tar for seg 279 barn i fosterhjem, både i kommunal og statlig regi, etter at barnevernet har tatt over omsorgen.

— Dette er en av få undersøkelser som har en så grundig utredning at man kan si noe om diagnoser, ikke bare fosterbarnas symptomer, sier Lehmann.

Hun forteller at norsk barnevern er familieorientert, og lovgivningen tilsier at hjelpetiltak skal prøves ut før plassering utenfor hjemmet

vurderes

— De skadelige konsekvensene av omsorgssvikt og mishandling som vi dokumenterer, gjør at denne tilnærmingen bør balanseres med et enda sterkere fokus på beskyttelse av barnet, sier Lehmann.

Hun trekker fram tidligere resultater som viser at barn som bor i fosterhjem i Norge, i gjennomsnitt bodde tre år i det biologiske hjemmet fra hjelpetiltak ble satt i gang, til de ble plassert i fosterhjemmet.

— I mange tilfeller er utprøving av hjelpetiltak bra, men et snitt på tre år er lenge for en del barn som rammes av skadelige hendelser underveis.

Kan avvise fosterforeldre

Svanhild Alvær, barnevernsleder i Bergenhus barnevernstjeneste, forteller at de møter barnevernsbarn som sliter psykisk.

— Vi ser at mange barn sliter med ting som har skjedd i barndommen. Vi ser at de etter en plassering kan være avvisende mot fosterforeldre fordi de ikke har gode erfaringer fra nære relasjoner. Alle våre fosterforeldre får veiledning, også om hvordan de kan håndtere dette sier hun.

— Hvilke tilbud får barna?

— Vi følger opp fosterhjemmene. Noen av barna er også i behandlingstilbud i forhold til psykisk helse, noen får ekstra oppfølging på skolen og i barnehagen, og noen ganger legger vi til rette for at en av foreldrene kan være hjemmeværende.

Lehmann mener at enkelte barn bor for lenge i hjemmet før de kommer i fosterfamilie. Det er Alver enig i.

— Noen ganger tar det for lang tid før vi tar barna ut av hjemmet, mens andre ganger er det nødvendige prosesser. Men jeg ser at vi kunne vært raskere med å ta barna ut av hjemmene hvis vi vet at de har en oppvekst hvor det er stor sannsynlighet at de vil utvikle psykiske lidelser.