– Depresjon har dessverre lett for bli en kronisk lidelse som kommer tilbake. Det fører med seg en betydelig fare for uførhet, dersom ikke sykdommen behandles. Angst og depresjon er de lidelsene som er årsak til mest uførhet her i landet, sier professor Per Høglend ved psykiatrisk institutt Vinderen, Universitetet i Oslo til NTB.

Høglend var torsdag en av innlederne på en kongress i Oslo om samfunnspsykiatri.

Professoren tror at grunnen til at mange ikke søker lege for sin depressive lidelse er at de er vant til å ha plagene, at de skammer seg over å ha en psykisk lidelse, at de tror det er deres egen feil og at det er tegn på personlig svakhet.

– Men alle disse argumentene er gale. En angstlidelse eller en depresjon er en sykdom på linje med andre sykdommer. Min oppfordring til disse pasientene er: Søk lege eller søk hjelp hos andre mennesker, sier Høglend.

Det moderne liv

I Oslo er det dobbelt så mange med psykiske lidelser som i Sogn og Fjordane fylke. Gjennomsnittlig har 28 prosent av befolkningen i de to fylkene en psykisk lidelse hvert år.

I Norge koster bare angstlidelser og depresjon samfunnet nesten 20 milliarder kroner i året.

Ekspertene var lenge usikre på om psykiske lidelser øker eller ikke, men nå er det enighet om at angst, depresjon og rusproblemer øker ganske betydelig, og særlig blant yngre mennesker.

Høglend anslår at opptrappingsplanen i psykiatrien vil måtte følges opp av en videre storstilt utbygging med tilgang på langt flere spesialister og behandlingstilbud.

– Det vil også måtte bli mye mer forskning på psykiatriske lidelser enn vi har i dag, sier han.

Negative trekk

Professor Frode Thuen ved Hemil-senteret, Universitetet i Bergen, var inne på noen utviklingstrekk ved det postmoderne Norge som øker faren for psykiske lidelser.

Samtidig med velstandsøkning og bedre behandlingstilbud har det skjedd en polarisering i samfunnet mellom dem som klarer seg bra og dem som klarer seg mindre bra.

– Det er blitt et mer todelt samfunn. De som faller utenfor, opplever større kontrast, sa Thuen.

Om lag 40.000 kvinner og menn opplever samlivsbrudd hvert år. Dette har vært økende helt siden 1960-tallet. Rundt 20.000 barn og ungdommer opplever at foreldrene går fra hverandre. Forskning viser at både voksne og barn får økt risiko for psykiske problemer av familieoppløsning.

Et annet trekk ved det norske samfunnet de seneste tiårene er oppløsning av det tradisjonelle lokale nettverket. Vi har gått fra en kollektivistisk til en individualistisk kultur, fra bygdekultur til bykultur.

Hurtige endringer

Samfunnet endrer seg stadig hurtigere. Moter, trender, interesser, kommunikasjonsformer og teknologi skifter raskere enn noen gang.

– Barn og unge kan ikke lenger gå i fotsporene til noen. Verden er blitt uforutsigbar, og da er det vanskeligere å utvikle en personlig identitet, mente professoren.

Vi har også fått en mer utydelig kultur. De store normgiverne religion og ideologi er for mange døde. Det er få entydige verdier å styre etter, få absolutte sannheter.

– Et femte utviklingstrekk er konkurransesamfunnet. Vi opplever et enormt fokus på kjendiser, enere og vinnere. Det å lykkes i sport eller i næringslivet er blitt stort. Det er fokus på prestasjoner. De som tjener mye penger, blir helter.

– En slik utvikling kan nok gi selvtillit, men ikke nødvendigvis et godt selvbilde. Våre barn sosialiseres inn i en kultur der det å prestere, vinne og utmerke seg gjennom prestasjoner blir svært viktig, sa professor Thuen.