Den ene Mercedesen fetere enn den andre glir sakte ned Storgata på Notodden. Det er midt på dagen, midt i arbeidstiden for dem som har det.

De unge bilførernes faste rute er kort. Opp Storgata. Ned Storgata. I hver ende en rundkjøring, og for hver runde hilser de på hverandre. Bilene er rene monstre. Brede felger og et karosseri som subber brosteinen gir åpenbart status. Som stereoanlegget. Noen skrur sitt anlegg på full guffe. Bassen dundrer slik at kaffekoppene på utekafeen rister. Bilføreren gliser.

Jenter på trygd

På Esso-stasjonen har de to 22 år gamle venninnene Ann Elin Aase og Gry Anette Mostue tatt en pause. Den lave, svarte Merecedes`en får hvile noen minutter. Venninnene røyker — og det tett.

— Det er kjedelig her. Skulle vært mer fart, sier Ann Elin.

Nå går hun arbeidsledig. Før sommerferien ordnet Aetat med ett halvår på frisørskole.

— Jeg vet ikke om jeg vil fortsette. Jo, jeg vil vel det. Jeg ønsker meg en praksisplass og så min egen frisørsalong.

Ann Elin har gått på såkalt yrkesrettet attføring. Hun er en del av trygdestatistikken og lever av trygden.

— Jeg får 7.000-8.000 kroner i måneden. Det er lite, sier hun.

— Jeg klarer meg ikke og må ha støtte fra samboeren, sier Ann Elin.

Gry Anette er også en del av trygdestatistikken.

— Jeg arbeider halv tid på et arbeidssenter i Notodden. Der lager jeg stearinlys, sier hun og etterlater liten tvil om at det iallfall ikke er drømmejobben. Betalingen er beskjeden.

— Jeg får 4.000 kroner i måneden. Det holder ikke. Sosialen betaler for leiligheten min, sier hun og trekker på skuldrene.

— Kanskje tar jeg videregående skole om ett år. Ikke i høst, men om ett år. Jeg har lyst på landbruk - å jobbe med hester, sier hun og får det nesten til å høres ut som en drøm.

Burde fått dobbelt så mye

Et annet sted på stasjonen parkerer en bil med tre unge menn. De henger wunderbaum nummer syv på speilet i kupeen. Musikkanlegget fungerer som den beste q-tips for det som måtte være av ørevoks. Jentene lar seg ikke imponere. I stedet setter de seg inn i sin lånte Mercedes 190 og tar med Bergens Tidende på rånetur opp og ned Storgata.

Så lange turen blir det ikke. Bensinprisen er så høy.

— Altfor høy, sier Ann Elin, men venninnene skal ikke stemme ved stortingsvalget.

— Vi har ikke peiling, sier de.

— Hvor mye burde trygden vært på for at dere skulle klart dere bra?

— 13.000-15.000 kroner, er de enige om og legger ut på en ny tur opp i Notodden sentrum.

Vil stille krav

På ordførerkontoret skuer Bjarne Bakken (Ap) ned på Storgata. Han liker ikke de unge sjåførene og de fete bilene.

— Vi må stille krav. Kanskje burde vi stille krav om de må jobbe for pengene, at de må stille klokken 8 om morgenen på torget for å gjøre en innsats - hvis ikke fratar vi dem støtten.

Ap-ordføreren leverer en tirade mot den sittende regjeringen, men må medgi at Bondevik & Co. ikke kan få skylden for Notoddens skjebne alene.

Byen oser av industrihistorie. Det var her Norsk Hydro ble til, men midt på 1980-tallet var det bråstopp, både for Hydro og Tinfos. Arbeidsledigheten rammet kommunen hardt. Det oppsiktsvekkende er at byen aldri har kommet ut av depresjonen.

Sosial arv som årsak

Ingen byer i Norge har en større andel uføretrygdede, og de sosiale problemene er betydelige. Mange unge mennesker sliter med å tre ut av klientrollen, ut av sitt passive liv og over i arbeidslivet.

— Jeg tror sosial arv kan være en del av årsaken. Mange har vokst opp i hjem hvor foreldrene ble arbeidsledige og senere uføretrygdet.

— Det kan se ut som om den unge generasjonen følger i sine foreldres fotspor, sier Bakken.

Notodden ønsker imidlertid å gjøre noe med det. Derfor har kommunen økt sitt sosialbudsjett kraftig. Pengene går til å kjøpe tjenester hos Aetat. Hensikten er å få de passive sosialhjelpsmottakerne over i arbeidstrening og senere i full jobb.

— Skal vi få redusert trygdeandelen i byen må vi også legge et ansvar på folk. De må være fleksible og være villige til å reise ut eller pendle for å få jobb.

— Vi kan ikke bare sy puter under armene på folk, sier Ap-ordføreren.

Det er verken mange arbeidsledige eller mange ledige jobber på Notodden. Lederen av Aetat, Roy-Åge Thunestvedt, har bare fire ledige jobber å tilby i kommunen da Bergens Tidende var på besøk: En psykolog, en butikkmedarbeider på deltid, en blomsterdekoratør og en vekter.

Alle kan jobbe, hvis de vil

Det er dobbelt så mange på attføringstiltak som registrerte arbeidsledige i byen. Og de 206 ledige kan få seg jobb, hvis de selv ønsker, tror Thunestvedt.

— Alle 206 ville klart å skaffe seg en jobb, hvis de hadde gjort en innsats selv. Det må til, sier Thunestvedt, men erkjenne samtidig at det er krevende for en langtidsledig å få til det.

— Særlig på ett område svikter arbeidsgiverne i dag: Altfor mange tenker på hvordan de raskest mulig skal bli kvitt en sykemeldt person og i stedet ansette en frisk. Det fører til problemer. Og her er det offentlige verre enn de private. Vi får inn flere med bakgrunn fra det offentlige enn private og som må over på yrkesrettet attføring, sier han.

Verken ordfører Bakken eller Aetat-leder Thunestvedt tør si noe om hvor mange som bør vekk fra trygd og over i arbeid på Notodden, men begge er samstemte i at flere bør jobbe.

<b>MISFORNØYDE: </b>Ann Elin Aase (t.v.) og Gry Anette Mostue er i begynnelsen av 20-årene og trygdemottakere på Notodden. Byen er kjedelig og trygden gir for lite penger.<br/>FOTO: HÅVARD BJELLAND
<b>SOSIAL ARV: </b>ordfører Bjarne Bakken (Ap) vil aller helst legge all skyld for alle problemer på regjeringen Bondevik, men må erkjenne at trygdenivået på Notodden nok også kan skyldes andre forhold - som sosial arv.<br/>FOTO: HÅVARD BJELLAND