Landbruksministeren var aldri på gyngende grunn da han i den åpne høringen om eiendomssalget i Lillesand redegjorde for sin befatning med den omstridte transaksjonen.

I tillegg til håndsrekningen fra Frp-lederen — som dermed fjernet den politiske dramatikken - støttet en av landets fremste eksperter på konsesjonslovgivningen, professor Erik Boe, Sponheims avgjørelse på det varmeste.

Hadde statsråden fattet et annet vedtak, ville det ifølge Boe vært grunn til erstatningssak.

- 2 mill. kroner er for lite

Selger og venstremann Henrik P. Thommessen er klar til å håve inn 11 mill. kroner for eiendommen som skal brukes til fritidsformål. Dette er også stridens kjerne, for Sponheims vedtak undergraver kommunens krav om boplikt, ifølge ordføreren i Lillesand.

Sponheim gjorde salgssummen til hovedsak i sin redegjørelse. Det eneste reelle bud for eiendommen som helårsbolig var på 2 mill. kroner, mens taksten ble satt til nær 7 mill. kroner.

— Hvis man skal være pliktig til å selge boligen som helårsbolig, må man også ha rett til å få betalt som helårsbolig, lød Sponheims forklaring.

— Jeg gjorde faktisk en stor jobb for å få eiendommen solgt til helårsbruk, hevdet Thommessen.

- Horribel påstand!

Flere av stortingsrepresentantene i kontroll- og konstitusjonskomiteen minnet Sponheim om at mistanken om partipolitisk vennetjeneste hang i luften.

Statsråden gikk offensivt ut straks han fikk ordet og sa at «det er horrible påstander som er satt frem om partikameraderi. Jeg har aldri hatt kontakt med Thommessen.»

Det samme hevdet Thommessen, som endatil fortalte at han ikke engang visste at Sponheims statssekretær, som han hadde møte med, Leif Helge Kongshaug, er venstremann.

Carl I. Hagen ga etter høringen følgende kommentar til Bergens Tidende om Sponheims befatning med den betente eiendomshandelen:

Men «klosset og klønet»

— Det er ikke avdekket noe som helst som tyder på det er ytt hjelp til en partifelle. Men Sponheim har opptrådt klosset og klønet i en tidlig fase av denne saken, og det er selve saksbehandlingen - ikke minst i Lillesand kommune - som er klanderverdig.

— Er han svekket som statsråd?

Denne saken dreier seg ikke så mye om Sponheim som om de dumme konsekvensene som er avdekket av et dumt lovverk. Hele boplikten er en ordning som står for fall, sa Hagen.

Henrik P. Thommessen fremførte på sin side en rekke alvorlige påstander om Lillesand kommune. På direkte spørsmål sa han at kommunens ledelse hadde løyet overfor Landbruksdepartementet.

— Jeg opplever dessuten kommunen som uforutsigbar og villedende, og at det er forskjellsbehandling. Boplikten praktiseres helt forskjellig, sa Thommessen.

Fikk ikke gi bud?

Han hadde fått 36 henvendelser da han annonserte boligen til salgs, men ingen la inn bud på det stadiet. Det var heller ikke brukt mekler. I ettertidens klokskap ville nok det ha vært klokt, sa Thommessen.

Lillesands ordfører Odd Steindal (H) sa at det var kommet en rekke henvendelser fra folk som ikke hadde fått anledning til å legge inn bud på eiendommen.

Han opplyste at salget av eiendommen Solvang bare en eneste gang var til behandling i formannskapet. Det var i 1998. Han var også forundret over at Landbruksdepartementet spanderte tre møter på høyt nivå med privatmannen Thommessen, uten at kommunen ble gjort oppmerksom på det.

— Det er helt innlysende at boplikten vil bli undergravd, til stor skade for Lillesand, hvis Thommessen får endelig medhold, sa ordføreren. Han mente bestemt at boligen er egnet for helårsbruk.

fakta/Lillesand-salget

  • Henrik P. Thommessen søkte om fritak for boplikten, men fikk avslag i alle instanser, da han ville selge sin drøyt fem mål store eiendom på Ågerøya utenfor Lillesand.
  • Som helårsbolig hevder han å ha fått et bud på «bare» 2 mill. kroner, mens en kjøper som ønsker å bruke eiendommen til fritidsbruk vil punge ut 11 mill. kroner.
    1. mars i år vedtok Landbruksdepartementet å omgjøre vedtaket fra den forrige regjeringen, og dermed fravike kommunens krav om boplikt.
    • Lars Sponheim har hele tiden fastholdt, senest under høringen i går, at han ikke visste noe om saken før den ble offentlig kjent etterpå. Det var statssekretær Leif Helge Kongshaug som hadde truffet avgjørelsen i departementet.