Det var på en konferanse om fattigdommen i Norge arbeids— og inkluderingsministeren lanserte denne tanken. For både han og de andre som deltok var enige om en ting: Noe drastisk må gjøres for å redusere fattigdommen. Det lovet regjeringen på Soria Moria.

Danmark har sitt «Rådet for sosialt udstødte», og i EU er man i ferd med å omdefinere sosialmottakerne fra «brukere» til «borgere»

Blir Statens Fattigråd en realitet, vil det etableres faste møter med myndighetene for å drøfte konkrete spørsmål. Fattigrådet vil få medlemmer både fra spesialister, forskere og ikke minst brukerne. Brukermedvirkning er helt avgjørende for at et slikt råd skal ha noen funksjon, mente Hanssen.

Minstesatser

Et annet tiltak regjeringen ser på, er statlige minstesatser for den kommunale sosialstøtten. I dag har kommunene bare veiledende normer å holde seg til, noe som gir svært ulike utbetalinger fra kommune til kommune.

I Europa er det bare Ungarn, Hellas, Italia og Norge som ikke har minstesatser fastsatt av sentrale myndigheter.

Våre nordiske naboland har ulike modeller. Svenskene har en lav minstesats, men med store lokale mulighetene til å gi mer. Danskene har svært høye sentrale sosialsatser, men de er skattepliktige. De har også innbakt ulike insitamenter, som både kan gi mer og mindre utbetaling.

- Forskjeller uansett

Forsker Geir Møller ved Telemarksforskning i Bø, som har studert de ulike nordiske modellene, var likevel klar: Uansett modell oppstår det ulikheter og forskjeller. Hans konklusjon var at den norske modellen slett ikke er dårlig, selv uten pålagte minstesatser.

— Alle kjente modeller har sine svakheter, sa han.

Rolf Solvang fra Velferdsalliansen var den av innlederne på konferansen som står nærmest dem det handlet om, de fattige. Han sa at 100 av Norges kommuner ikke engang betaler den sosialhjelpen som staten har satt som veiledende.

— Men ingen kommune i landet betaler det fattige trenger for å leve et verdig liv, i pakt med de europeiske menneskerettighetene, sa de fattiges talsmann.

«HELT AVGJØRENDE»: Brukermedvirkning er helt avgjørende for at Statens Fattigråd skal ha noen funksjon, mener arbeids- og inkluderingsministeren Bjarne Håkon Hanssen. ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG
Bergens Tidende