Det skyldes ikke minst at en rekke paragrafer i Grunnloven må forandres hvis statskirken skal opphøre. Men det er tidkrevende. For det første må forslag til grunnlovsendringer legges frem for Stortinget i denne periode, og så eventuelt bli vedtatt av det Stortinget som velges i 2009. Grunnlovsendringer skal attpåtil ha minst to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen.

I tillegg til grunnlovsendringer må en lang rekke andre lover, regler og bestemmelser endres før Kirken kan erklæres formelt skilt fra statsmaktene. Også dette vil ta tid etter eventuelle grunnlovsendringer.

Paragrafer må fjernes

I Grunnloven må disse paragrafene forandres eller helt fjernes hvis statskirken skal opphøre:

  • Paragraf 2, andre ledd, må fjernes: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme»
  • Paragraf 12, andre ledd, må fjernes: «Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.»
  • Også paragraf 16 må strykes. Dessuten paragraf 27, andre ledd: «Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaar Statskirken.»

Flertall for «skilsmisse»?

På det nåværende stadium, når bl.a. Kirkemøtet i Øyer skal drøfte statskirkens skjebne, er det for tidlig å spå hvordan Regjeringen og partiene i Stortinget vil stille seg, avhengig av hvor mange av representantene som stilles fritt.

Men i den politiske dragkampen står så vel SV, som KrF, Høyre, Venstre og Frp sammen i et felles ønske om å oppheve dagens ordning. Senterpartiet, og trolig også Arbeiderpartiet, vil derimot beholde statskirken.

Flertallet for «skilsmisse» ville i så fall ha blitt 97 mot 72 i en stortingsvotering i denne perioden. Men disse tallene er uinteressante, ettersom det er representantene som velges om tre år som eventuelt skal avgjøre saken.

Svenske erfaringer

De som vil avskaffe statskirken bruker svenskenes erfaringer som modell. Både Bakkevig-utvalget og Gjønnes-utvalget har brukt Sverige som forbilde når de anbefaler et skille mellom kirke og stat. De mener at utviklingen i Sverige har vært svært gunstig for å skape et større engasjement om Kirken.

Men etter at statskirken opphørte er medlemstallet årlig blitt redusert med om lag 70.000 som har meldt seg ut.

Svenskene avskaffet statskirken i 2000, etter vedtak i Riksdagen i 1995.

Svenska Kyrkan er nå et trossamfunn med selvstendig ansvar for organisering, økonomi, regler og utnevnelser av prester og biskoper — og til og med erkebiskop. Men det siste er ikke aktuelt i Norge.

Den svenske staten har ansvaret for å kreve inn medlemsavgift. Flere kirkelige fond er overført fra staten til Kirken. Dessuten er det opprettet et eget fond til å ta vare på verneverdige kirker.