Rolf Tofte

Ved å plassere pinsen i glemmeboken legger man også et glemselens slør over den tredje troens artikkel — den som bekjenner troen på Den Hellige Ånd.

Pinsen er heller ikke glemt i vår rike salmetradisjon. I Norsk Salmebok står det oppført 24 salmer beregnet på denne høytiden. Noen er oversettelser fra latin på 1000-tallet, noen fra reformasjonstiden.

Av norske eldre pinsesalmer er det bare tre: Den mektige «Ånd over ånder kom ned fra det høye» av Johan Nordahl Brun fra 1786, og de glade «Kved opp Guds folk, syng høgt i sky» og «Kom, Heilag Ande, du himmeltrøyst» av Elias Blix fra henholdsvis 1875 og 1883. Det er tydelig at pinsen bare i begrenset grad har inspirert norske salmediktere, hva det nå kan komme av.

En dansk trio

Sterkest representert med pinsesalmer i Norsk Salmebok er den store danske salmeskalden Nikolaj Frederik Severin Grundtvig (1783-1872). Hele seks av dem lever ennå videre, bl.a. «Apostlene satt i Jerusalem», som er nærmest obligatorisk i norske pinsegudstjenester.

I en grundig litterær og religiøs analyse av de mest kjente danske salmedikterne skriver den danske litteraturforskeren og salmekjenneren Erling Nielsen at «de tre centrale salmister har hver sin yndlingsfest blant de kristne højtider («Danske salmer», Gyldendal 1965).

Thomas Kingo (1634-1703) tiltrekkes av påskens drama, Hans Adolph Brorson (1694-1764) er opptatt av julens under, men Grundtvig er pinsens salmedikter. Og Nielsen reflekterer: «Om hertil føjes, at de også deler trosbekendelsen sig imellem, således at Kingo i særlig grad er fortolker af den første artikel, Brorson af den anden og Grundtvig af den tredje, tør forenklingen næppe drives videre...»

Salmejubileum

Grundtvigs seks bevarte og akseptabelt fornorskede pinsesalmer i Norsk Salmebok er kjente ting, i hvert fall for alle som jevnlig går i kirken både i pinsen og ellers. De to tidligste fra 1826 er bearbeidelser. «Du som går ut fra den levende Gud» bygger på en da tre år gammel tekst av den engelske salmedikteren James Montgomery, mens «Den signede dag, som vi nu ser» er inspirert av en dagvise fra 1300-tallet.

En av salmene er oversatt til nynorsk av Elias Blix: «Frå himmelen Guds Ande fór». Innholdet minner mistenkelig om en tekst som er signert M. L. Landstad både i hans Kirkesalmebog fra 1869 og i Landstads reviderte, men originalen må altså være Grundtvigs, uten at den er å finne i Erling Nielsens omfattende samling.

I tillegg til «Apostlenes satt i Jerusalem» fra 1843 inneholder Norsk Salmebok to av Grundtvigs pinsesalmer som i år må kunne sies å markere et 150 års salmejubileum: «Kjærlighet er lysets kilde, kjærlighet er livets rot», som vel like mye er en helårssalme, og «I all sin glans nu stråler solen». Den første sto første gang på trykk i 1853, den andre fikk sin endelige form samme år.

«Nordens vældigste»

I sin salmeanalyse peker Erling Nielsen på at «i salmernes lange billedrække er det ellers først hos Grundvig den hjemlige natur udfolder sig – fra klingende frost til sommernattens korte svale.» Som eksempel nevner han nettopp «I all sin glans nu stråler solen». Det opprinnelige diktet, som samtidig dekker kristendommens blomstrende fylde, skal av Bjørnstjerne Bjørnson være blitt betegnet som «Nordens vældigste». Den festlige melodien fra 1859 er av den danske komponisten, sangpedagogen og dirigenten Henrik Rung (1807-71).

«Ingen litteratur er blevet så forvansket som salmen», hevder Erling Nielsen. Å utgi Grundtvig «er en delikat sag, ikke blot fordi der er en Guds velsignelse af salmer at vælge imellem, men navnlig fordi den enkelte salme ofte foreligger i så mange former, at man føler sig stillet som overfor en kaotisk folkeviseoverlevering.»

Pinsens budskap

Til utgivelsen av Norsk Salmebok i 1985 ble det foretatt en forsiktig, anonym bearbeidelse av «I all sin glans nu stråler solen». Sammenliknet med originalversjonen i «Danske salmer» må det sies at det stort sett dreier seg om en justering i retning av tilnærmet norsk rettskrivning. Men man har bevart «nu», samtidig som «Modersmaal» i det siste verset er skiftet ut med «tungemål». Originalens sluttstrofe i det fjerde verset: «I Ordets Navn, som her blev Kiød, og foer til Himmels hvid og rød», er forståelig nok endret til «i Ordets navn som kom til jord og seierrik til himlen fór.»

Den 150 år gamle danske salmen fortjener i høy grad å bli plassert på norske salmetavler også denne pinsen. Teksten uttrykker fremdeles pinsens opprinnelige budskap. Og det går an å slutte seg til det store pinsekoret også når Grundtvig stemmer i det sjette og siste verset – her gjengitt slik salmen ble sluttført fra hans hånd for 150 år siden:

_I Jesu Navn da Tungen gløder

Hos Hedninger saavelsom Jøder;

I Jesu-Navnets Offerskaal

Hensmelter alle Modersmaal;

I Jesu Navn udbryder da

Det evige Halleluja!_

DEN STORE DANSKE salmedikteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig er sterkest representert med pinsesalmer i Norsk Salmebok.