Sjefen i Det internasjonale energibyrået (IEA), Nobuo Tanaka, ber om grønne redningspakker og mer karbonfangst.

– Våre beregninger viser at investeringene i fornybar energi vil synke med 38 prosent i 2009 sammenlignet med fjoråret. Det gir svært dårlige utsikter for verdens klima i fremtiden, sier Tanaka.

**Les også:

– Industrien må bli med**

Også investeringene i petroleumssektoren tørker inn, men ikke like dramatisk som i den grønne energisektoren. IEA varsler en nedgang for olje— og gassinvesteringer på 21 prosent i år.

Nobuo Tanaka var en av hovedpersonene på toppmøtet om karbonfangst i Bergen. Overfor BT gir den japanske toppsjefen i energibyrået et grelt bilde av fremtidsutfordringene, både når det gjelder energiforsyning og sjansene for å bekjempe global oppvarming.

  • IEA anslår at verdens energibehov vil øke med 45 prosent innen 2030.
  • Samtidig er CO2-utslippene beregnet å øke med 45 prosent innen 2030 hvis kursen ikke legges om.
  • Utslippene må kuttes med 50–85 prosent innen 2050 hvis verden skal unngå de klimaendringene, som av IEA karakteriseres som «potensielt katastrofale og irreversible».

– Det trengs en revolusjon for å berge oss både fra energimangel og farlige klimaendringer. Heldigvis ser vi at noen land kombinerer økonomiske redningspakker med satsing på grønn energi. Men de rike landene må gjøre mye mer. I G20-gruppen av verdens største økonomier utgjør de grønne innslagene bare fem prosent av krisetiltakene. Hvis vi skal nå målene til FNs klimapanel, må den økonomiske innsatsen mangedobles, sier Tanaka.

Fossil fremtid

– Hvordan kan målet nås?

– Fornybar energi som sol, vind og bioenergi kan bidra veldig mye, men selv våre mest optimistiske kalkyler forteller at disse kildene ikke kan dekke mer enn halvparten av verdens energibehov i 2050.

– Den andre halvparten må dekkes av kjernekraft og kull, olje og gass med 25 prosent hver. Verden vil fortsatt være avhengig av fossile brensler i flere tiår, Kina sitter på store kullreserver, og ingen kan stoppe landet i utnytte denne ressursen, slår Tanaka fast.

Den erkjennelsen er årsaken til IEA-sjefen snakker varmt om karbonfangst- og lagring. For skal målet om tilnærmet nullutslipp nås innen midten av dette århundret, må omtrent all CO2'en fra kullkraft, gasskraft og tungindustri fanges og lagres.

– Kritikere hevder CO2-håndtering er grønnvasking av en skitten energisektor, og at investeringene heller bør skytes inn i grønnere energiformer?

– Vi trenger begge deler. Ja, CO2-fangst er en kostbar teknologi, og renseprosessen er også energikrevende. Det vil også ta tid før slike anlegg er kommersielt levedyktige. Derfor må myndighetene inn med subsidier i den første fasen. Olje- og gassindustrien må også forvente CO2-avgifter, kvotehandel og andre reguleringer som bringer frem mer klimavennlig energiteknologi, sier Tanaka.

– Mer kjernekraft påkrevd

IEA-sjefen er også klar på at verden trenger mer kjernekraft. I dag leverer den omstridte energiformen 14 prosent av verdens kraftproduksjon. Innen 2030 må andelen økes til 18 prosent og 25 prosent i 2050, ifølge Tanaka.

– Motstanden mot kjernekraft er fortsatt sterk i mange land, og vi må arbeide for å gjøre den enda tryggere. Problemet med radioaktivt avfall er heller ikke løst, påpeker han.

Risikoen for at plutonium og andre farlige radioaktive stoffer skal komme i gale hender, må også tas i betraktning når det gjelder kjernekraftens fremtid, understreker Tanaka.

– Denne spredningsfaren er en viktig grunn til at utbygging av kjernekraft bare bør skje i et begrenset antall land. Det er heller ingen økonomisk fornuft i at mindre nasjoner med små ressurser skal bruke enorme beløp på å skaffe seg teknologisk krevende atomanlegg, sier han.

Sleipner-skryt

– Hvordan vurderer du sjansene til å oppnå en offensiv og forpliktende klimaavtale i København senere i år?

– Mye avhenger av amerikanerne. Et viktig land som Kina har hittil gjemt seg bak USA, men nå kommer det positive signaler fra begge stormaktene. Obama-administrasjonen forteller at de har ambisiøse klimaplaner, men det gjenstår fortsatt å se hvilken posisjon de vil ta i København-forhandlingene, sier Tanaka.

– Hvilket råd vil du gi olje- og gasstormakten Norge når det gjelder energiproduksjon og klimatiltak?

– Karbonfangst- og lagring er et åpenbart eksempel. Jeg var på Sleipner-feltet der CO2 blir fanget og lagret under havbunnen på en trygg måte. Dette er et godt initiativ som ivaretar behovene for sikker energiforsyning og kutt i utslipp av drivhusgasser, sier Tanaka.

Lakmustesten

Stoltenberg-regjeringen bruker klimamøtet i Bergen til å samle støtte for kravet om at CO2-fangst må inn som del av den nye klimaavtalen som skal fremforhandles i København. Mange land avviser forslaget. IEA-toppen deler det norske synet om at slike prosjekter må bli del av den grønne utviklingsmekanismen i avtaleverket.

– Viljen til å innlemme CO2-håndtering i avtalen er selve lakmustesten på hvor alvorlig verden faktisk tar klimaendringene, sier han.

– Hvilke grønne energiformer kan vi ha størst forventninger til i fremtiden?

– Vindkraft på land er allerede konkurransedyktig mange steder. Vindkraft til havs er veldig lovende, men det gjenstår ennå å løse en del teknologiske utfordringer. Solkraft og solceller har også stort potensial på kort sikt, ikke minst i Nord-Afrika, Midtøsten og andre solrike områder av verden, sier Nobuo Tanaka.

HÅPER PÅ OBAMA: Toppsjefen i Det internasjonale energibyrået, Nobuo Tanaka, håper at president Barack Obama følger opp sine store klimaambisjoner med konkrete forpliktelser under det avgjørende toppmøtet i København.

HÅPER PÅ OBAMA: Toppsjefen i Det internasjonale energibyrået, Nobuo Tanaka, håper at president Barack Obama følger opp sine store klimaambisjoner med konkrete forpliktelser under det avgjørende toppmøtet i København. Til v.: Leder for FNs klimapanle Rajendra Pachauri.
Silje Katrine Robinson