• Vi er samlet for å sette punktum for en tragedie som rammet så mange, også mannskapene på de to torpedobåtene, sa kongen i går da han avduket minnesmerket over de 65 omkomne fra hurtigruteskipet «Irma» og lastebåten «Henry» som ble senket nord for Hustadvika 13. februar 1944.

— Det var godt det endelig skjedde, men trist at det skulle ta så mange år, sier bergenseren Mary Heitmann som var til stede i går. Hun representerte folkemeningen ved avdukingen.

Mannen hennes, Henry Heitmann, var blant de overlevende den gangen, men i mange år etterpå, like til han døde for 20 år siden, slet han med plagene etter hendelsen og oppholdet i den kalde sjøen.

Når vi ser stedet i dag, er det nesten et under at det var så mange som 49 som overlevde oppholdet i sjøen den mørke vinterkvelden, men de kunne alle takke uredde redningsmenn for at de fikk oppleve flere somrer. Men mange slet med alvorlige plager resten av livet.

Åtte gjenlevende

Etter 58 år er det ikke mange igjen av de 49 fra «Irma» og lastebåten «Henry». Bare åtte personer, og seks av dem var til stede i går, blant annet Ole Alsaker fra Haugesund som plukket opp Henry Heitmann, en av kokkene på «Irma». Ole Alsaker var den gangen 29 år og matros på «Henry». Han sto til rors da han så at «Irma» ble torpedert bare et par hundre meter borte, like nord for Hestskjæret fyr.

Først trodde han at hurtigruten hadde gått på en mine, men da neste eksplosjon kom, skjønte han at det var en torpedering. Han fikk en livbåt på sjøen og fikk med seg to mann til hjelp. Da de var kommet klar av «Henry», ble også den rammet. «Henry» sank på noen sekunder, med skipperen og en fyrbøter.

— Hadde vi vært fire minutter seinere, hadde jeg ikke stått her i dag, sier den 88 år gamle mannen.

Ble hedret

I går ble han hedret og takket av flere av de pårørende som var til stede ved minnemarkeringen, først i Bremsnes kirke, og deretter ved Røeggen, like innenfor stedet der «Irma» og «Henry» ligger på 206 meters dyp. Til slutt ble han hedret av kongen om bord i hurtigruten på vei til Molde.

I talen ute ved minnesmerket understreket og ba ordfører John Harry Kvalshaug om at stedet skal bli et sted for forsoning. «Et sted som kan ta opp i seg alt det vonde, legge det fra seg og vende blikket til der himmel og hav møtes og få fred. Det skal ikke være et monument, men et minnested.»

En ensom kamp

Forliset var særlig tragisk fordi en innrømmelse fra det offisielle Norge satt så langt inne, og særlig fordi de pårørende måtte kjempe en ensom kamp i savnet av sine kjære, uten støtte fra storsamfunnet. Først i 1999, da «Irma» og «Henry» ble funnet, beklaget daværende forsvarsminister, Eldbjørg Løwer, på vegne av myndighetene. Den gangen tok også Averøy kommune initiativ til at det skulle reises et minnesmerke for å sette sluttstrek for denne tragiske hendelsen som også preget lokalsamfunnet ytterst i havlandet. Mange av de 49 overlevende ble plukket opp fra den iskalde sjøen av folk fra Sveggesundet.

I talen sin i kirken før avdukingen av minnesmerket la biskop Odd Bondevik vekt på at «tragedien var en ubegripelig misforståelse, og kanskje også feilvurdering i en presset situasjon.» Videre sa han at dette skulle aldri ha hendt. «Vi skal alltid prøve å forstå dem som satt med ansvaret før oss, men det er ingen løsning å bortforklare eller fortie fortidens feil.»

Takket sjømannen

Noen opptrådte som helter den gangen, men har aldri fremhevet seg selv på noen måte. Slik er det med Ole Alsaker, matrosen på «Henry». Han har aldri snakket om det som skjedde, selv om «dette har gått som ein film for meg heile livet», som han sa i går. Ikke før Muriel Michelsen fra Kristiansund dukket opp for to år siden, da kunne han ikke fortie det lenger. Muriel ville takke sjømannen som reddet livet hennes.

— Dei gjer så mykje blåst av det, sa Ole, og la til: – Eg tenkte ikkje på meg sjøl, det eg gjorde ville alle sjømenn ha gjort. Muriel Michelsen var eneste kvinnelige passasjer som overlevde, sterkt skadd etter eksplosjonen.

Det var et mirakel at hun i det hele tatt havnet i sjøen, trolig har hun blitt sugd ut hullet i skipssiden av eksplosjonen. Da hun kom til seg selv, fant hun en madrass som hun klamret seg til. Uten den hadde hun gått under.

To steiner som symbol

Den andre kvinnen som overlevde var Kirsten Hansen Dragnes fra Loddefjord, med som ansatt om bord. De overlevende husket henne som den fantastiske piken i hvit forklekjole. Hun reddet livet til 1. styrmann Andreassen, selv helten fra «Trym»-forliset i Nordsjøen.

I kirken ble navnene til de 65 lest opp, som også står på minneplaten på Røeggen. Minnestedet av kunstneren Geir Stormoen er litt utradisjonelt.

Han har saget to steiner ut av berget, de symboliserer de to båtene. Når du sitter på benken og ser mellom de to steinene, ser du havstykket der «Irma» og «Henry» ligger.