• Du var alt for oss, hele framtida vår. Jeg elsker deg, Johannes, sa pappa Roger Åsheim og brast sammen i gråt da hans sju år gamle sønn ble begravet ved Lunde kirke i Vest-Torpa fredag.

Ikke alle fikk plass i den gamle og vakkert pyntede tømmerkirken da bygdefolket tok et siste og gripende farvel med den livsglade andreklassingen som en uke tidligere ble bitt til døde av hunder på vei hjem fra skolen.

Dypt savn

Guttens far snakket lavmælt om den gode og glade gutten som skulle ha vært med på så mangt og mye med familien sin i framtida, og om det ufattelige savnet som nå er tilbake.

Under sorgens og savnets tårer måtte kapellan Siri Sunde medgi at det iblant er uforståelig å vite hvor Gud er — han som skulle passe på - når man opplever et slikt mareritt som ved Johannes Åsheims tragiske bortgang. Dette har Siri Sunde fått mange spørsmål om fra barn i lokalsamfunnet den siste tida.

Samhold

— Johannes ga så mye glede til alle som kjente ham. At han er borte, er ikke til å fatte, sa Siri Sunde.

Hun ba bygdefolket fortsette med å holde sammen og ta vare på hverandre - og på minnene om Johannes - på en verdig måte i tida som kommer.

Nettopp dette har de vist på en imponerende måte etter at sjokkbudskapet kom om vesle Johannes’ død. Kvelden før begravelsen deltok nær 500 mennesker i et fakkeltog i Vest-Torpa for å minnes Johannes Åsheim og for å vise at bygdefolket bryr seg om hverandre.

Skolebarn

På de fremste benkeradene i den 230 år gamle kirkebygningen, var Johannes’ klassekamerater og de barna som var med i skolebussen på sjuåringens siste levedag. De har hatt en vond og uvirkelig tid, og forsøker stadig å bearbeide sorgen med å tegne Johannes, slik de husker ham i sin blå genser.

— Jeg stusset over at jeg på en stor tegning så en lang rekke av glade barn, og spurte ungene hvorfor de hadde tegnet så blide ansiktsuttrykk. Men da jeg så nærmere etter, var det på himmelen tegnet en sky med et lite hode og en lang arm som vinket. Det var Johannes som tok farvel, sa kapellan Siri Sunde.

(NTB)