I oktober går Hanne Sophie Greves valgte seksårsperiode ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ut.

Arvtakeren Sverre Erik Jebens er utpekt. Nå lurer Greve på hva hun skal gjøre når høsten kommer.

– Jeg har søkt en stilling som førstelagdommer, men jeg har ikke hørt noe. Kanskje jeg sitter for langt unna? undrer hun.

Vil jobbe for samfunnet

Den tidligere lagdommeren sier at hun ønsker å stille seg til samfunnets disposisjon.

– Hvis jeg ikke anses som interessant, anser jeg meg som fritatt. Da finner jeg på noe annet å gjøre, sier hun smilende til NTB.

Om Greve ikke skulle få ny jobb med det aller første, blir hun uansett ikke arbeidsledig. Hun jobber med et bokprosjekt om Telavåg under krigen og har ideer om å bygge opp et samfunnsjuridisk senter.

– Det hadde vært spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom jus— og samfunnsforskning og kanskje ta enkelte juridiske oppdrag, sier Hanne Sophie Greve.

Internasjonal erfaring

52-åringen har et anselig nettverk å bygge på etter å ha jobbet for menneskerettigheter i en årrekke; i Thailand, Kambodsja, Burma, Øst-Timor, Namibia og Etiopia.

Hun har også vært valgobservatør i Romania, Litauen og Latvia. I 1990-årene bidro hun til å avdekke krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia, som medlem av FNs ekspertkomité.

De siste seks årene har hun vært én av 44 dommere ved Menneskerettighetsdomstolen, utpekt av medlemslandene i Europarådet. Hun har bidratt til en rekke små reformer internt i domstolen.

Nå må arvtakerne gjennomføre store reformer, slik at domstolen ikke blir kvalt av sin egen suksess. 35.000 saker som domstolen har akseptert at den skal behandle, ligger nå i kø.