• Det er gøy å være norsk i Johannesburg. Regjeringen har all ære av innsatsen på verdenstoppmøtet. Men sluttdokumentet er så elendig at det ikke fortjener statsminister Bondeviks underskrift.

Det sier generalsekretær i Verdens Naturfond Norge (WWF), Rasmus Hansson til Bergens Tidende. Han har fulgt forhandlingene under FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling på nært hold, og er imponert over den offensive innsatsen til ministrene Hilde Frafjord Johnson og Børge Brende i Johannesburg.

— Det var helt vanvittig bra det Norge utrettet da det ble nedfelt i dokumentet at det skal være likeverd mellom internasjonale miljøavtaler og frihandelsreglene til Verdens Handelsorganisasjon. Det ville vært loddrett krise dersom inngåtte avtaler om å ta vare på miljøet skulle være underordnet, sier Hansson og berømmer utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) for sitt diplomatiske mesterstykke søndag kveld.

Tapte saker

Rasmus Hansson synes likevel ikke resultatet av toppmøtet er mye å rope hurra for.

— Totalresultatet er veldig dårlig i forhold til det som var toppmøtets mandat, nemlig å snu den negative utviklingen på en rekke miljøområder.

Det er all grunn for Bondevik å gjøre alvor av sin trussel om å gå på talerstolen og svarteliste land som opptrer som miljøsinker, mener Hansson.

Norge har høstet mye ros i internasjonal miljøbevegelse for sin rolle i Johannesburg. Men i en rekke saker har den norske delegasjonen måttet innse at vedtakene både ble utvannet og uforpliktende.

  • Fornybar energi: Forslaget om at 15 prosent av verdens energiforbruk skulle baseres på fornybare energikilder i 2015 ble avfeid og erstattet med en generell formulering om å fremme bruken av fornybare energikilder som sol- og vindkraft. Men avtalen setter ingen konkrete mål. * Giftige kjemikalier: Runde formuleringer som er svakere enn en rekke eksisterende internasjonale avtaler på dette området. Norge ville ha utfasing av slike stoffer innen år 2020. * Biologisk mangfold: Landene har forpliktet seg til å arbeide for en vesentlig reduksjon i tapet av biologisk mangfold. Det er et godt stykke fra forslaget Norge støttet, og som gikk ut på at den dramatiske utryddelsen av arter skulle reverseres innen 2010. - Her er situasjonen status quo etter Johannesburg. For Norges del er det mye å gjøre på hjemmebane. Vi har bare vernet én prosent av barskogen og ingenting av det marine miljø, sier Hansson.

Fiskerigjennombrudd

På plussiden trekker generalsekretæren i WWF frem gjennombrudd for en økosystembasert ressursforvaltning i havet.

— Det betyr at landene forplikter seg til å gjenoppbygge overbeskattede fiskeribestander innen 2015. Det er bra at Norge som fiskeristormakt forplikter seg til dette målet. I dag er jo torsk, kolmule og flere andre bestander truet av kollaps, mener Hansson.

Halvannen milliard mennesker lever i dag uten tilgang til rent drikkevann eller forsvarlige sanitære forhold. Nå har landene forpliktet seg til å halvere dette antallet innen år 2015.

— Det er ett stort problem med dette vedtaket, nemlig troen på at disse problemene kan løses med å installere kraner og klosetter i stor skala.

Uten en helhetlig angrepsvinkel som sikrer rene drikkevannskilder har man ikke oppnådd mye, mener Hansson.

USAs rolle

Kritikken mot USA har haglet i Johannesburg. Ikke bare på grunn av president Bushs fravær, men også fordi stormakten i de flestes øyne spiller en destruktiv rolle i internasjonalt miljøsamarbeid.

— Bush-administrasjonen har fått så hatten passet, og det har nok vært utrivelig for vettuge amerikanere å være i Johannesburg. Mange deltakere fra USA mener presidenten bommer stygt når han prioriterer kortsiktige, økonomiske interesser på bekostning av nødvendige tiltak mot miljøødeleggelser og klimaendring.

Hansson synes også det har vært forstemmende å være vitne til alliansen mellom rike vestlige land og de største og mest innflytelsesrike U-landene i G77-gruppen.

— De aller fattigste er blitt feid til side av land som Kina og Brasil. Små, fattige stater har ikke fått sagt et pip, deres stemme er ikke blitt hørt, sier Hansson.

Han mener Johannesburg-møtet atter en gang har vist megakonferansenes store svakheter. Særlig det såkalte konsensus-prinsippet som gjør at alle landene skal forhandle seg frem til enighet.

— Resultatet blir et minste felles multiplum, eller summen av alle bremseklossenes standpunkter, sier Hansson.