JOHN LINDEBOTTEN

Vel, garanterer og garanterer. De siste årene har flere eksperter på klimaspørsmål begynt å tvile på om Golfstrømmen egentlig er til å stole i det lange løp.

Alle denne tvilen er samlet opp og blitt voldsomt forstørret i filmen «The day after tomorrow» som for tiden vises på kino verden rundt, og også i Norge.

I filmen blir New York først rammet av en voldsom flodbølge. Deretter lukkes byen inne i et ispanser. Det hele skjer i løpet av få dager.

Årsaken til denne katastrofen er at Golfstrømmen har bråbremset, og når USAs president fortvilet spør en klimaekspert hva som kan gjøres, er svaret: — Det eneste som hjelper nå, er å be.

Fysisk umulig

At noe slikt kan skje i løpet av noen dager, er fysisk umulig i virkeligheten. At det kan skje over noen tiår, for eksempel i løpet av vårt århundre, er ikke umulig, men de som har greie på slikt, mener at det i hvert fall er lite sannsynlig.

— Betyr det at vi kan puste lettet ut etter å ha sett skrekkvisjonen på kino?

— Det er ting som tyder på at Golfstrømsystemet vil svekkes i løpet av de neste 100 årene, sier klimaforsker Helge Drange til Bergens Tidende.

— Men samtidig venter vi at temperaturen i luften vil øke mer enn Golfstrømmens varmetransport minker. Samlet kommer vi dermed ut i pluss, altså at klimaet på våre breddegrader blir varmere uansett. Modellkjøringer vi har gjort med Bergen klimamodell tyder dessuten på at Golfstrømsystemet vil øke i styrke igjen etter en periode med svekkelse, sier Drange, som er professor og leder ved Bjerknessenteret og G.C. Rieber klimainstitutt ved Nansen-senteret i Bergen.

Gigantisk svinghjul

Det er kompliserte forhold som holder dette nordatlantiske strømsystemet i gang. En svært viktig mekanisme er nedsynkingen av overflatevann i Grønlandshavet og i Arktis. For å synke, må vannet ha en viss tyngde, og det som bestemmer vekten på vannet, er temperatur og saltinnhold. Desto kaldere og saltere vannet er, desto tyngre er det, og desto kraftigere vil det blandes ned i havet.

På bunnen, fra 1000 til 3000 meters dyp, strømmer vannet sørover igjen. På overflaten skaper denne dypvannsstrømmen et sug som uten stans trekker mer vann fra sør mot nord. Omtrent på samme måten som når man åpner sluket i et badekar. Dette, sammen med prosesser på lavere breddegrader, holder kretsløpet i gang. Den anerkjente tyske klimaforskeren Stefan Rahmstorf sammenlikner denne mekanismen med et gigantisk svinghjul som driver et transportbånd.

Mindre salt, lettere vann

— Hvilke krefter, eller mekanismer er det som kan bremse, eller til og med stanse, dette viktige kretsløpet?

— Det kan skje ved at saltinnholdet i vannet minker. Når klimaet varmes opp, betyr det økt fordampning i tropene, altså områdene nord og sør for ekvator. Dette fører til økt nedbør på våre breddegrader, og da blir saltvannet i havet uttynnet. Denne prosessen forsterkes ved at isen i Arktis og på Grønland begynner å smelte. På den måten blir vannet i havet gradvis lettere, og dermed svekkes en av mekanismene som holder i gang den store sirkulasjonen i havet. Slik det ser ut nå, regner vi med at styrken i Golfstrømsystemet vil minke med ca. 30 prosent i løpet av vårt århundre. Den viktigste årsaken er det økende innholdet av klimagasser i atmosfæren, sier Helge Drange.

— Men dette betyr ikke at vi går mot en ny istid, trøster han oss. Våre klimamodeller viser at Golfstrømmen vil ta seg opp igjen over en periode på ca. 50 år.

Mer salt

— Hvordan vil det gå til?

— Jo, når Golfstrømmen svekkes, altså flyter langsommere, vil dette ha virkning helt tilbake til overflatestrømmene nord for Brasil, som blir bremset og reduseres i styrke med ca. 25 prosent. Dette fører igjen til at salt hoper seg opp. Effekten forsterkes ved at nedbørsbeltet ved ekvator flytter seg bort fra dette området og siger mot sørøst.

— Litt etter litt vil Golfstrømmen så ta denne ekstra saltmengden med seg på ferden mot den nordlige delen av Atlanteren. Denne ekstra tilførselen av salt vil veie opp for den sterke tilførselen av ferskvann i nordområdene. Overflatevannet blir tyngre og kretsløpet kommer opp på «normale» turtall igjen. Vi regner med at dette vil skje over en periode på 50 år, sier Helge Drange.

Nyttig fiksjon

Selv om fremtidens klima altså fremtrer langt mindre dramatisk enn i filmen «The Day After Tomorrow», mener Helge Drange likevel at folk kan ha godt av å se den.

— Filmen er en fiksjon. Det som skjer i filmen kan ikke skje på den måten i virkeligheten. Filmen kan likevel bidra til økt oppmerksomhet omkring den klimaendringen som er på gang, og som er menneskeskapt, sier Helge Drange.