Mange av rådene kan også være nyttige selv om du bor i en annen kommune, men både saksgangen og de ulike organene er ofte annerledes.

To typer saker

  • Det fins to hovedtyper utbyggingsplaner: Byggesaker og plansaker. Har du en eiendom som direkte eller indirekte grenser til utbyggingen vil du få nabovarsel ved oppstarten av begge typen saker. Men mens det i byggesaker vil foreligge et konkret byggeprosjekt med tegninger og lignende fra starten, foreligger ikke det før i andre runde i en plansak (se oversikt over saksgangen).
  • Ser du noe du reagerer på i nabovarselet bør du sende inn en merknad og eventuell senere en klage. Du kan ikke stole på at saksbehandleren vil oppdaget det.
  • Forbered deg på at det kan ta mye tid og ressurser å vinne frem. Du vil som regel sloss mot profesjonelle utbyggere med store kunnskaper og gode kontakter.
  • Få med deg naboer, velforeninger og andre som du kan samarbeide med. Det kan både gi større tyngde til din sak, og kan gi flere å fordele arbeidet på. Bor du ikke nært nok til å få nabovarsel, kan du likevel få bli hørt i kommunen gjennom Velforeningen.
  • Ta kontakt med kjentfolk med erfaring fra byggesaker. Det kan vere politikere, jurister, arkitekter eller profesjonelle utbyggere. Her er det også en fordel å være flere, og dermed ha større nettverk.
  • Er det en stor sak og du ikke kjenner slike ressurspersoner, bør du vurdere å bruke advokat. Det kan bli dyrt, og da kan det også være bra å være flere å dele utgiftene på.
  • Sjekk om byggeprosjektet er i samsvar med plan— og bygningsloven, kommunens reguleringsplan og kommunedelplan. Er det for eksempel planlagt et stort bygg som vil ta utsikten fra din bolig har du en dårlig sak om det planlagte bygget er i tråd med kommunens planer og på høyde bygg i nærheten. Ver også oppmerksom på at politikerne ofte gir dispensasjoner fra kravene i lovverk og kommunens planer.
  • Saml inn underskrifter i nabolaget for å vise at det er mange som står bak kravet.

Saksgangen

  • Bruk gårds og bruksnummer som stod i nabovarselet i all korrespondanse med kommunen og utbygger. Lag system og ta vare på alle papirer til saken er endelig avgjort.
  • Vær oppmerksom på at dine innsigelser heter merknader inntill admininstrasjonen i kommunen har gjort et vedtak (se saksgangen). Da kan du klage på vedtaket .
  • Ver også oppmerksom på at du må klage på vedtaket selv om du har levert en merknad. Ellers vil ikke dine innsigelser bli hørt i den videre prosessen.
  • I alle henvendelser bør du være saklig, presis, oversiktlig og kortfattet. Bruk ikke større ord enn det er grunnlag for. For å få det til prøv å se saken fra utbyggers side. Prøv å finne kompromiss.
  • Luk ut argument som administrasjonen og politikerne i kommunen ikke har noe med, som for eksempel avtaler som er inngått mellom deg og grunneier. Her fins det likevel unntak. Er du i tvil sjekk med bygningsrådets heltidsansatte leder Anne-Grete Strøm-Erichsen (55 56 64 02 eller epost: anne-grete@bergen.kommune.no).
  • Få lagt og legg ved tegninger og fotografier/montasjer som viser ulempen ved utbyggingen. Mener du utbyggers illustrasjoner gir et skevt bilde bør du påpeke det så konkret som mulig, uten å overdrive.
  • Offentlige organer som byantikvar, fylkesmannens miljøvernavdeling, renovasjonsvesen, vegvesen og brannvesen er høringsinstanser i slike saker hvis de er berørt. Men de har begrensede ressurser, og oppdager ofte ikke feil og mangler. Det kan du hjelpe dem med: Få eksperthjelp til å finne ut om prosjektet bryter med krav disse setter til utkjørsel, tilkomst, veihelling, miljø og så videre.
  • Etter merknaden er levert inn bør du ta kontakt med saksbehandler i kommunen (Etat for byggesak og private planer). Dette er svært viktig, blant annet fordi utbygger får svare på din merknad uten at du får beskjed om det. Be om å få se all korrespondanse mellom saksbehandler og utbygger, og ta kopier. Kontakt også saksbehandler hvis du kommer på tilleggsmomenter, men ikke dyng vedkommende ned med irrelevante bagateller. Det bare svekker din sak.
  • Når du og alle andre har sagt sitt gjør administrasjonen et vedtak, enten at det blir avvist, at utbyggingen kan skje med endringer eller uten endringer. Får utbygger et positivt vedtak har han byggetillatelse og kan han sette i gang og bygge. Du vil få en kopi av vedtaket i posten.
  • Nå kan du klage på vedtaket. Det må skje innen tre uker etter at du har fått vedtaket i posten.
  • Du kan også kreve at vedtaket blir gitt såkalt oppsittende virkning, det vil si at utbygger ikke får sette i gang før din klage er behandlet. Det er likevel sjelden noen får medhold i krav om oppsittende virkning. For at det skal skje må det utbyggingen føre til store ødeleggelser som ikke kan repareres (tenk: riving av et fuglefjell).
  • Når administrasjonen har gjort sitt vedtak bør også ta kontakt med de som skal avgjøre saken, det vil si byrådet og bygningsrådet (Komite for miljø og byutvikling). Er det en mindre sak (for eksempel garasje, balkong eller mindre tilbygg) bør du nøye deg med å kontakte enkeltrepresentanter, helst de som bor i området. Skriv brev eller epost (adressene fins på kommunens nettsider) og inviter dem til å komme og se selv (privat befaring).
  • Er det en større sak (for eksempel utbygging av et større boligfelt, privatisering av en offentlig badeplass, industribygg eller boligblokker) kan du be om møte med byråd for byutvikling Lisbeth Iversen og de ulike partigruppene/gruppelederne i bystyret.
  • I kontakten med politikerne gjelder det å være så kunnskapsrik, saklig, konkret og kort som mulig, fordi de har svært stort arbeidspress og blir irritert hvis du plager dem med irrelevant tull. Et godt råd i all kommunikasjon med politikerne er å først sende en epost, og så å følge opp med en telefon for å forsikre deg om at de har sett og forstått saken.
  • Er det en større sak bør du også kontakte oss i mediene, både med leserbrev og for å få oss til å skrive om din sak. Vi får også svært mange saker og kan bare skrive om noen få av dem. Her gjelder det også å være så kort, presis og saklig som mulig.
  • Den første politiske instansen er byrådet, så det er mot byrådsavdeling for byutvikling (Lisbeth Iversen) du bør jobbe først.
  • Når byrådet har gjort sitt vedtak blir det lagt ut på bergen kommunes hjemmesider: http://www.bergen.kommune.no/bksak/ (klikk på «Saker med innstilling til bystyrets organer» og videre på datoen for det møtet der saken din ble behandlet»)
  • Mens mindre byggesaker der det ikke krevs dispensasjoner stopper i byrådet, går de andre sakene videre til bygningsrådet. Her sitter 15 representanter fra de ulike politiske partiene i bystyret. Bygningsrådet kan fatte endelige vedtak i bygningssaker, mens plansaker går videre til bystyret for endelig vedtak.
  • Selv om byrådspartiene i bygningsrådet har en tendens til å støtte vedtaket fra eget byråd, hender det at de snur. Så her bør du jobbe mot alle komitemedlemmene, men naturligvis først mot de største partiene. Skriv eposter, inviter de på befaring osv.
  • Du bør også be om å få såkalt deputasjon, det vil si at du får legge frem saken din for bygningsrådet. Det skjer på et møte to dager før selve bygningsrådsmøtet der saken din skal opp.
  • Du bør be komiteen se saken med egne øyne (befaring), noe de beslutter på bygningsrådsmøtet. På dette møtet kan du også sitte på tilhørerbenken og høre politikerne diskutere din sak.
  • Vedtar bygningsrådet å dra på befaring i din sak, bør du forberede deg godt. Komiteen samler opp befaringene til en dag i måneden, og har derfor knapt med tid. La en eller to styre ordet. Vær saklig og ikke overdriv. Bruk stolper, tau, mobilkraner eller andre fysiske gjenstander for å vise hvordan det planlagte bygget vil se ut.
  • Drar bygningsrådet på befaring får du nok en sjanse til å legge frem saken for bygningsrådet (deputasjon) før de gjør sitt endelige vedtak.
  • Er det en byggesak er vedtaket endelig. Er det en plansak går den videre til bystyret for endelig vedtak. Det gir deg nok en anledning til å stoppe saken, selv om det skal viktige nye momenter til før bystyret ikke følger et vedtak i bygningsrådet.