FNs sjøfartsorganisasjon IMO er etter tolv års forhandlinger endelig i havn med en konvensjon om ballastvann. Konvensjonen blir formelt vedtatt på IMO-møtet i London fredag.

Spredning av fremmede arter og organismer fra utskiftning og tømming av ballastvann regnes som den kanskje viktigste miljøproblemet knyttet til internasjonal skipsfart.

Kjempeproblem

Bare i USA har myndighetene brukt mer enn fem milliarder dollar i forsøket på å bekjempe den ødeleggende sebramuslingen som har spredd seg på de store innsjøene.

I Norge har innførte giftalger fra bal-lastvann tidligere påført oppdrettsnæringen store tap. Det finnes i dag ingen regler som begrenser den frie, globale flyten av de skumle blindpassasjerene via ballasttankene på skip.

— Vi er veldig fornøyd med at konven-sjonen er kommet på plass, og at det er satt tidsfrister for gjennomføring av tiltakene, sier fagsjef Andreas Tveteraas i Verdens Naturfond-Norge (WWF) til bt.no. Han har vært det internasjonale WWF-nettverkets representant i IMO-forhandlingene.

USA pådriver

Den nye IMO-konvensjonen innebærer krav til obligatorisk rensing av ballastvann i alle skip. De nye reglene skal fases inn frem til 2016. De største skipene, med ballastvolum på over 5000 kubikkmeter, får lengst nådetid. Alle skip som blir bygget etter 2009 må leveres med rensesystemer.

Aktuelle løsninger er filtrering, UV-stråling og kjemisk rensing.

— Den nye konvensjonen vil sette fart i teknologiutviklingen. Det åpner seg et kjempemarked for norske forskere og bedrifter som alt ligger langt fremme på dette området, mener Tveteraas.

Mens USA på andre områder har frem-stått som sinken i internasjonalt miljø-samarbeid, har amerikanerne på London-møtet fremstått som pådrivere for en streng IMO-konvensjon. Brasil har stått i spissen for landene som har motsatt seg det nye internasjonale regelverket.

Selv om Tveteraas er tilfreds med at konvensjonen omsider er på plass, er han misfornøyd med tempoet og ratifiseringsprosessen. For at konvensjonen skal tre i kraft, må den godkjennes av 30 land med til sammen 35 prosent av verdenstonnasjen.

— Det gir veldig mye makt til et fåtall flaggstater. Erfaringer med andre IMO-konvensjoner tyder på at det derfor kan ta flere år før den trer i kraft, sier Tveteraas.

Sårbare Mongstad

WWF frykter at farvannene utenfor store oljehavner som Mongstad og Sture i Hordaland i mange år fremover vil være i risikosonen for invasjon av organismer og arter som kan ødelegge økosystemer.

Forskere i Bergen har tidligere funnet fisk, krabber og planktoniske former i 29 av 30 skip på Sture. Grove anslag tilsier at det årlig tømmes rundt 27 millioner tonn ballastvann i havneområdene ved Sture og Mongstad. Både miljøvernminister Børge Brende, forskere og organisasjoner har tidligere uttalt at Norge bør iverksette nasjonale tiltak i påvente av at IMO-konvensjonen trer i kraft.

— Vi håper Norge innfører nasjonale risikoreduserende tiltak snarest mulig, sier fagsjef Andreas Tveteraas.

fakta/ballast-trusselen

  • Hver eneste dag fraktes det nærmere 4000 arter av dyr, planter og organismer i ballasttanker på verdenshavene. Et enormt mangfold av fremmede arter, fra krabber til bakterier, blir introdusert i nye farvann langs fjerne kontinenter når skipene pumper ut ballastvannet.
  • Mange steder på kloden har dette ført til dramatiske effekter på økosystemer, fiskeribestander og reduserte muligheter for oppdrettere.
  • Også for mennesker kan spredning av organismer gjennom ballastvann få katastrofale konsekvenser. Kolerabakterien som kom til Peru i 1991 via ballastvann, tok livet av minst 10.000 mennesker.