Det gikk tre og en halv time fra bomben smalt i regjeringskvartalet til noen tenkte på å ta i bruk politihelikopteret. Operasjonsleder i Oslo brukte heller ikke planverket for bombeeksplosjoner hvor det fremgår at politihelikopteret skal mobiliseres. Først klokken 19.09, da sjefen for spesialseksjonen i Oslo politidistrikt oppdaget at politihelikopteret ikke var mobilisert, ble dette gjort.

Kunne transportert mannskaper

Spørsmålet om hvilken nytte politiet kunne gjort seg av helikopteret har vært reist ved en rekke anledninger etter 22. juli.

Kommisjonen slår fast at helikopteret kunne ha vært brukt til transportoppdrag, også transport av personell til Utøya.

Kommisjonen berører også spørsmålet om drapsmannen kunne vært skutt fra helikopteret og skriver:

«Politihelikopteret er ikke godkjent for å brukes som ildstøtteplattform for en skarpskytter, men det er teknisk mulig å anlegge skytterstilling om bord.»

Helikopteret har vært brukt som ildstøtteplattform ved to anledninger av Beredskapstroppen. Men det har så langt kommisjonen kjenner til, aldri blitt løsnet skudd fra helikopteret, heller ikke under øvelser.

Velegnet skyteplattform

Kommisjonen mener det ikke er noen tvil om at politihelikopteret ville ha vært et meget relevant verktøy for politiet den 22. juli, og at det ville ha vært naturlig å forsøke å mobilisere dette umiddelbart for observasjon og sikring.

«Mange har stilt spørsmål ved hva et politihelikopter kunne ha bidratt med dersom det hadde vært tilgjengelig denne dagen. Det er mange usikkerheter knyttet til å spekulere på dette, men vi kan slå fast at tidligere har helikopter vært benyttet til å sikre tidlig observasjon og oversikt, gi en begrenset transportstøtte og potensielt også tjene som en plattform for ildstøtte, det vil si med skarpskytter om bord.»

Svekket helikopterberedskap

Politiets helikoptertjeneste ble systematisk svekket gjennom fem år. Både Justisdepartementet, Forsvardepartementet og Politidirektoratet var kjent med svekkelsen.

Politihelikopteret sto på bakken 22. juli på grunn av ferieavvikling. Det var ikke i tråd med Stortingets vedtak i 2003, da det ble opprettet en helikoptertjeneste under politiet.

Stortinget stilte flere krav til helikoptertjenesten:

  • at helikopteret skulle være en nasjonal bistandsressurs med døgnkontinuerlig tjeneste året rundt,
  • at det måtte etableres et back-up-helikopter,
  • at helikopteret skulle flys med politipiloter,
  • og at det i fremtiden skulle etableres en helikopterbase i Oslo. Helikoptertjenesten ble bygget opp i årene etter, og i 2006 var tjenesten godt etablert. Men så kom kravene om å spare penger. Første gang i 2007/2008. Da påla Politidirektoratet Oslo Politidistrikt å spare fem millioner kroner på helikoptertjenesten. I møte med Justisdepartementet i denne anledning var politimesteren tydelig på at dette ville få konsekvenser for politihelikopterberedskapen.

Forsvarshelikopter til Afghanistan

Nå skjedde det i samme tidsrom en annen viktig endring i helikopterkapasiteten til politiet. Politiet hadde kunnet benytte forsvarets Bell 412-helikoptre som ledd i antiterrorberedskapen. Men på grunn av engasjementet i Afghanistan, ble denne muligheten til å bistå politiet gradvis svekket og fra 2009 ble den «markant redusert da helikoptre ble omprioritert til å delta der.»

Justisdepartementet orienterte Forsvardepartementet i august 2009, men gjorde ikke noe forsøk på å bedre beredskapen. Kommisjonen skriver:

«Svekkelsen i helikopterets rolle i terrorberedskapen i 2009 var signifikant. Den representerte en betydelig reduksjon i politiets evne til å få transport og annen bistand fra Forsvarets helikoptre. Regjeringen, men også POD og JD, var klar over denne svekkelsen. I samme tidsrom startet en forvitring av politiets egen helikoptertjeneste, på grunn av manglende bevilgninger. De to prosessene ble ikke sett i sammenheng.»

Systematisk svekkelse

  • I 2007 hadde helikoptertjenesten 1333 flytimer, mens den i 2010 var redusert til 860 flytimer.
  • I september 2010 avviklet politiet avtalen med back-up-helikopteret, i strid med Stortingets vedtak.
  • I 2010 fikk Oslo-politiet melding om at de måtte betale for helikopteret, som til da var leiet. Dette i strid med den opprinnelige avtalen om at Justisdepartementet skulle står for investeringen. Justisministeren var orientert om dette.
  • I Oslo-politiets budsjett for 2010 påla ledelsen spesialseksjonen å nedprioritere helikoptertjenesten. Bemanningen per juni 2010 var da kommet ned til fire besetninger, og ikke seks, som er nødvendig for å opprettholde beredskapen døgnet rundt, også dette i strid med Stortingets vedtak i 22003. Politidirektoratet var blitt holdt løpende orientert om den negative utviklingen knyttet til helikopterets beredskapsnivå, det samme har Justisdepartementet blitt. Justisministeren ble orientert om utviklingen og den reduserte tilgjengeligheten i en redegjørelse gitt av Oslo-politiet i juni 2010.

Kommisjonen anbefaler for sin del at det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.

Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret.