I doktorgraden til Helene Lundgaard Søberg, fulgte hun alvorlig skadede mennesker fra akuttfasen og to år videre.

— Mange er fornøyde med den fysiske rehabiliteringen. Men det er ikke mange som får hjelp med mer helhetlige problemer, sier Lundgaard Søberg.

Flere ting mangler, mener hun: Det psykososiale, mestring av en ny tilstand, hvordan det er å være hjemme og rollen som ektefelle, far eller venn.

— Det er noe med hvordan det sosiale fungerer. Fysiske skader kan gi konsekvenser som at du ikke orker å være med på det sosiale livet i helgene. Å være i en rehabiliteringsfase der du havner utenfor de vanlige sosiale nettverkene, kan gi slitasje over tid. Dette glemmer vi ofte, sier Lundgaard Søberg.

Tilbudet når trafikkskadede kommer tilbake, består som regel av fysioterapi.

— Vi ser at målsettingene hos den skadede og de som skal behandle spriker, sier hun.

Å komme tilbake i yrkeslivet tar tid, mener forskeren. Pengene tar slutt stort sett etter to år: Først sykepenger, begrenset til ett år, deretter rehabiliteringspenger det påfølgende året.

— Men for mange tar det mye lengre tid å komme tilbake.

Samtidig oppstår problemer med å forstå hvilke retter du har som skadet.

— Når du kommer i en helt ny livssituasjon, havner du i et system du ikke aner noe om. Det du trenger, er en kontaktperson eller koordinator som kan disse systemene. Det er det mange som har behov for, men som sier at de ikke får, sier Lundgaard Søberg.