Torsdag ettermiddag var det nedleggelse av krans utenfor det gamle Gestapo-hovedkvarteret i Bergen.

I dag er det utestedet Rick's og restauranten Escalón som holder til i Veiten 3, men under krigen var dette byens mest fryktede adresse.

Hundrevis av motstandsmenn— og kvinner måtte til avhør i Gestapos hovedkvarter i fjerde og femte etasje. Flere av dem ble mishandlet og torturert til døde.

- Det var fæle ting

— Jeg har vært en del ganger der oppe. Det var verst de første gangene. Nå er jeg vaksinert, på en måte. Nå tåler jeg det.

Arvid Abrahamsen (89) fra Laksevåg opplevde Gestapos grufulle avhørsmetoder på kroppen. Abrahamsen var medlem av Osvald-gruppen i Bergen, og var kun 19 år da han ble arrestert.
Rune Nielsen

Arvid Abrahamsen (89) går med rolige, men bestemte skritt opp trappen. Han var 19 år da han i januar 1945 ble hentet av Gestapo.Hvor lenge han satt fengslet her, kan han ikke gi noe eksakt svar på. De konstante avhørene, mishandlingen og mangel på dagslys gjorde at alt fløt over i hverandre.

— Det er veldig vanskelig å si, men jeg mener at det var nesten 14 dager.

Avhørene kunne pågå i timer av gangen. Torturredskapene lå alltid godt synlig.

— Det var fæle ting. De banket meg kolossalt. Jeg hadde inntrykk av at de visste så mye. Men det var også ting de ikke visste.

- Hvordan klarte du å holde ut?

— Jeg var jo en ungdom. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men allerede da så vi jo slutten på krigen. Det var det vi tenkte på hele tiden, at krigen ville ta slutt.

«Lyste av djevelsk fryd»

Tre av Gestapos menn i Bergen ble dømt til døden etter krigen: dansken Nils Peter Bernhard Hjelmberg, samt tyskerne Ludwig Runzheimer og Willi August Kesting.

Disse tre var blant de ivrigste torturistene i Veiten, men sistnevnte var den desidert verste, ifølge flere kilder. Under rettsoppgjøret i 1946 fortalte et av ofrene at «hans ansikt lyste av en djevelsk fryd da han tok blykabelen og begynte å slå».

Norvald Bolstad (90) ble også tatt inn til Gestapo-hovedkvarteret for avhør. Selv mener han at han slapp billig unna, blant annet fordi han klarte å samkjøre sin historie med mannen i nabocellen.
Rune Nielsen

Utdrag fra rettsprotokollen vitner samtidig om innbitt motstand fra enkelte fanger, selv etter timevis med grov mishandling. Som her:«Etter at han var brakt på benene igjen tråkket Kesting på begge hans føtter og spurte om han skulde trekke ut neglene på ham. Kesting tok deretter av ham strømpen på hans høyre fot, og vred løs en negl på den midterste tå med en nebbtang. Etter den behandling han hadde gjennomgått følte han herunder ikke noen særlig smerte, og da Kesting sa at han vilde trekke ut alle neglene, svarte H., vær så god.»

Hoppet i døden

For noen ble det for mye.

Minst tre av de norske motstandsmennene som ble avhørt i Veiten, kastet seg ut av vinduene i øverste etasje. De valgte døden fremfor angiveri.

August Rathke (89) var også til stede under minnemarkeringen onsdag. Selv klarte han å unnslippe Gestapo. Men Veiten 3 kjenner han likevel godt til. Tyskerne arresterte nemlig hele familien hans i et forsøk på komme ham til livs. Både far, mor og søster ble tatt med til Gestapo-hovedkvarteret.

Søsteren, som da var 17 år, ble tvunget til å se på mens moren ble mishandlet av det tyske politiet.

— Dette huset er et skrekkens hus. Men det vi skal tenke på, er hvert enkelt menneske i dette huset som sto oppreist til det siste. Det er de vi skal minnes.