Mest av alt reageres det på at det legges opp til en slags privat justis, ved at enhver etter sin egen subjektive vurdering får anledning til å skade eller avlive en hund om man føler seg truet.

Uetisk — Slik selvtekt er dyrevernmessig uetisk og helt forkastelig, freser formann Eivind Mjærum i Norsk Kennel Klub (NKK) og generalsekretær Bjarne Oppegård i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJJF). De to organisasjonene utgjør tyngden av det organiserte hundeholdet i Norge. Og de akter å kjempe innbitt mot forsøk på å inkludere den forhatte "hundemordparagrafen" i en ny lovtekst.

"Et akseptert onde" - I forslaget står det ikke med én eneste bokstav noe om nytteverdien av å ha hund her i landet, blir det påpekt.

Kennelklubben synes Justisdepartementets forslag oser av en innstilling om at hundehold til nød representerer et akseptert onde.

— Det virker som det er helt ukjent for lovmakerne at hundehold er en rotfestet del av vår kultur, og at vårt antatt eldste husdyr har stor nytte- og helsemessig verdi, påpeker Eivind Mjærum overfor NTB.

Gammeldags Det antas at vi har drøyt 300.000 hunder i Norge, og at minst 630.000 nordmenn er involvert i hundehold.

— Det er positivt at vi har fått et utkast til en ny hundelov, det er noe vi har arbeidet for i minst ti år. Men en moderne hundelov må tjene dagens samfunnsinteresser og ikke bygge på en eldgammel samfunnssituasjon der en ser på hunden som en uting, sier Bjarne Oppegård i NJFF.

De to organisasjonene er blitt nedlesset av henvendelser fra medlemmene, med klar beskjed om å protestere massivt mot forslaget fra Justisdepartementet.

(NTB)