• Regjeringen blåser opp bistandsbudsjettet. - Den er påfallende rundhåndet med penger til misjonsorganisasjonene. - Glansbildet av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson falmer.

Påstandene kommer fra SVs stortingsrepresentant Audun Lysbakken. Han går til frontalangrep på regjeringens utviklingspolitikk. I kveld braker han sammen med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) i en debatt om global fattigdomsbekjempelse i Studentersamfunnet i Bergen.

— Jo flere smuler Bondevik-regjeringen gir fra de rikes bord, desto bedre føler den seg. Utviklingspolitikken er uttrykk for veldedighet, sier Lysbakken.

Stortingsrepresentanten hevder overfor BT at KrF og Frafjord Johnson har klart å skape et glansbilde av regjeringens innsats for verdens fattige.

— Men det er jo et faktum at bevilgningene til norsk bistand har økt under den sittende regjeringen?

— Det er ikke bare størrelsen det kommer an på!. Det er på tide vi begynner å studere bruken av milliardene, fremfor å bare se på bevilgningenes størrelse. Vi kan ikke ta det for gitt at en bistandspolitikk er god bare fordi om man øker pengebruken, sier Lysbakken.

Hånd i hånd med krav

— Det er nye toner fra SV, og høres mer ut som et argument fra høyresiden?

— Når Høyre-politikere sier dette, er det for å begrunne kutt i bistanden. Ingen må være i tvil om at SV ønsker å øke utviklingshjelpen, og vi har også støttet budsjettøkningen KrF har fått til. Vårt poeng er at stadig mer av de norske bistandsmillionene blir gitt hånd i hånd med krav om liberalisering og markedstilpasning i fattige land, hevder Lysbakken.

Her er noen av SV-anklagene mot regjeringens bistandspolitikk, et område som er nesten fraværende i valgkampen - trass i at det brukes 14,5 milliarder skattekroner til formålet i år. BT har også bedt utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson svare på SV-kritikken.

Bekjemper ikke fattigdom

Lysbakken: - Overføringene av norske bistandsmidler til Verdensbanken øker i rekordfart, økningen har vært på rundt 150 prosent under den sittende regjeringen. Problemet er at banken stiller krav om markedstilpasning og privatisering - en politikk som har vist seg å ikke bekjempe fattigdom i mottakerlandene.

Frafjord Johnson: - Vi har økt bistanden mer enn noen annen regjering. Vi bruker mer penger på FN, gir mer til de fattigste landene og mer går til Verdensbanken. Det siste er enhver norsk regjering forpliktet til. De økte bevilgningene de siste årene skyldes fremforhandlingen av kapitalpåfyllinger i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), som er den mykeste støtteordningen i Verdensbanken. SV har støttet alle disse kapitalpåfyllingene, så hvor Lysbakken har vært da dette ble behandlet i Stortinget, aner jeg ikke.

— Men kritikken av Verdensbanken?

— Det foregår en diskusjon om Verdensbankens politikk for fattigdomsbekjempelse, og den deltar vi i. Men det bildet av banken som Lysbakken forsøker å skape, stemmer ikke lenger med virkeligheten.

«Blåser opp budsjettet»

Lysbakken: - Veksten i bistandsbudsjettet har ikke vært så stor som regjeringen gir inntrykk av. Budsjettet blåses opp ved å inkludere mottak av flyktninger i regnestykket. På 2004-budsjettet ble det brukt 805 millioner kroner til dette formålet. Det norske folk forventer at penger til bistand brukes til fattigdomsbekjempelse, ikke til formål her i landet.

Frafjord Johnson: - KrF har alltid vært imot denne praksisen, men vi har ikke fått flertall for å endre den i Stortinget. Dessverre er den i tråd med OECD-reglene for internasjonal bistand. SV har heller ikke fremmet forslag om å ta disse utgiftene ut av bistandsbudsjettene. Det er uansett en klar overdrivelse å påstå at vi blåser opp bistandsbudsjettet ved å inkludere mottaket av flyktninger. Fra 2003 til 2005 har det faktisk vært en halvering, og denne posten utgjør nå bare fire prosent av bistandsbudsjettet.

Rundhåndet med misjonen

Lysbakken: - Bevilgningene til misjonsorganisasjonene har skutt i været. Det er påfallende hvor rundhåndet begge Bondevik-regjeringene har vært når det gjelder å dele ut penger til disse organisasjonene. Mer enn 200 millioner kroner går hvert år til norsk misjonsvirksomhet. Bare Kirkens Nødhjelp mottar flere Norad-kroner enn Norsk Misjons Bistandsnemnd (misjonsorganisasjonenes paraplyorganisasjon for bistand, red.anm.).

Frafjord Johnson: - Tallet er feil, vi har i år budsjettert med 140 millioner kroner til misjonens Bistandsnemnd. Dette er mindre enn seks prosent av all støtten norske frivillige organisasjoner får til utviklingssamarbeid, og denne andelen har ikke økt de siste årene. Vi skiller klart mellom bistand og forkynnelse. Bistandsnemnda får ikke tilskudd til forkynnelse, men til prosjekter innen helse, utdanning og andre gode formål. En evaluering av misjonsorganisasjonens bistandsnemnd var også meget positiv.

Abortstemmen stilnet?

Lysbakken : - Før hadde Norge en klar stemme når det gjaldt kampen for å avkriminalisere abort i fattige land. Nå er det blitt helt stille, men det er kanskje ikke så rart når utviklingsministeren er fra Kristelig Folkeparti. Men det er også blitt merkelig stille fra norsk side når det gjelder annet arbeid for reproduktiv helse i fattige land.

Frafjord Johnson: - Det er internasjonal enighet om at det skal være opp til hvert enkelt land å fastsette sin abortlovgivning. Det er nedfelt i handlingsplanen som ble vedtatt på FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994. Norsk politikk har hele tiden vært forankret i Kairo-dokumentet, og vi har ikke endret på det. Regjeringen har gjort mye innen reproduktiv helse, og økt bevilgningene til FNs befolkningsprogram (UNFPA). Dette er viktig når det gjelder å få ned mødredødeligheten i fattige land.