Det store islandske genteknologiselskapet deCODE genetics påstod i hvert fall i går at de har identifisert et gen som kan føre til schizofreni.

Vi snakker da om den desidert mest alvorlige av alle psykiske lidelser. Og dessuten den sykdom som også i kroner og øre koster samfunnet aller mest. I meldingen fra deCODE i Reykjavik heter det at forskerne i selskapet sammen med psykiatere i det islandske helsevesen har klart å identifisere et gen som er knyttet til schizofreni. Dette har de klart ved bruk av genteknologi på 400 schizofrene pasienter og like mange av deres familiemedlemmer som ikke har fått sykdommen.

Den sveitsiske legemiddelgiganten Roche som deCODE samarbeider med kaller identifiseringen av genet en milepæl i arbeidet med å kunne diagnostisere og behandle schizofrene pasienter.

Overveldet

Professor i psykiatri, Hugo Jørgensen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Bergen, er ikke like overveldet som sine børsnoterte forskerkolleger i henholdsvis Sveits og på Island.

– Når det gjelder schizofreni er det neppe snakk om å finne genet i entall. For de aller fleste psykiatere og genetikere ser ikke på dette som en enhetlig sykdom, men mer en slags blandingssykdom som først får sin diagnose når flere symptomer er til stede. Det er derfor sannsynlig at flere gener er involvert i denne lidelsen og det vil derfor overraske meg mye om man nå har funnet genet i entall, sier Jørgensen. – Schizofreni er neppe utelukkende en arvelig sykdom. Det må derfor andre ting til en bare genetikk for å få sykdommen. Den gentiske delen regnes som «sårbarhetsfaktoren» i sykdommen, mens det i tillegg må andre faktorer til for å utløse schizofrenien, sier Jørgensen.

Stress

Professoren ser ikke bort fra at oppdagelsen på Island kan gi behandlingsmessige resultater. Men noen universalnøkkel til sykdommen tror han ikke på.

Psykiatere og avdelingsoverlege ved Sandviken sykehus, Sjur Sørland sier også at det arvelige ligger i sårbarheten hos de enkelte mennesker. – Man må ha en viss grad av sårbarhet for å utvikle schizofreni. Men det som utløser sykdommen kan gjerne være ulike typer stressfaktorer i uheldige perioder av livet. Man kan altså være disponert, men likevel være så heldig at man ikke blir utsatt for faktorer som utløser sykdommen. 10 prosent begår selvmord

Sørland opplyser at schizofreni finnes i mange ulike grader. En har større sjanser til å bli frisk desto senere i livet man får sykdommen og jo bedre man fungerer i utgangspunktet.

– Rundt to tredjedeler av dem som får diagnosen vil ha behov for behandling og omsorg over lang tid, men på forskjellig omsorgsnivå. Disse vil ha et alvorlig handicap det meste av livet, som de må prøve å trene seg opp til å leve med, sier Sørland.

For denne gruppen arter sykdommen seg som et mareritt i våken tilstand. De opplever rett og slett at de er i konstant livsfare. De har sansebedrag og innbillninger som kan arte seg som vrangforestillinger om at andre mennesker vil dem vondt. De opplever overnaturlige fenomener og tolker den minste ting rundt dem som uttrykk for at de er i livsfare. Det er nok forklaringen på at så mange som rundt 10 prosent av pasientene begår selvmord. Sykdommen har altså en høy dødelighet og virker svært invalidiserende. Og foruten de den rammer er selvfølgelig påkjenningen enorm også for de pårørende, sier Sørland. Han presiserer imidlertid at det har skjedd betydelige fremskritt i behandlingen av schizofrene den senere tid.

Både gjennom nye medisiner og nye terapeutiske behandlingsformer.