— Siden jeg ble skadet i en arbeidsulykke for seks år siden, har jeg kjempet både mot sykehuset, trygdeetaten og forsikringsselskapet for å få hjelp og erstatning. Jeg var i ferd med å gi opp, sier han til Bergens Tidende.

Vendepunkt

Vendepunktet for Hansen ble møtet med Thorleif Næss, som for egen regning dro til Tyskland i fjor og ble operert for nakkeskade. Håp trenger Hansen, for det meste har gått galt de siste årene.

21. september 1995 falt Hansen fra et stillas. Bevisstløs ble han kjørt til sykehuset. Av journalen fremgår det at han bare ble undersøkt for indre skader.

Men Hansen hadde nakkeskader. Store smerter i hode, nakke og skuldre gjorde det umulig for ham å arbeide. Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland slo i 1997 fast at Hansen hadde en skiveprolaps i nakken.

Skulle opereres

18. januar 1998 var han klargjort for operasjon, men 19. januar, like før han skulle trilles inn på operasjonsbordet, fikk han beskjed om at operasjonen var avlyst.

— De sa de ikke kunne operere meg, men jeg fikk ikke vite hvorfor.

Men i Hansens journal dukker det opp en helt ny "diagnose". Nå var ikke lenger skiveprolaps årsaken til Hansens problemer, men noe som kalles et kronisk smertesyndrom. Kronisk smertesyndrom er ingen diagnose, men en betegnelse på en langvarig smertetilstand. For Hansen innebar disse to ordene at det ikke lenger var grunnlag for operasjon.

Budsjettkrise på Haukeland

Endring av diagnose faller i tid sammen med kapasitetsproblemene på nevrokirurgisk avdeling. 31. januar uttalte overlege Knut Wester til Bergens Tidende at de sendte syke mennesker hjem på grunn av manglende kapasitet.

Tre felt nedprioriteres, sa overlegen, blant annet "operasjoner for smertetilstander i nakke/skulder/arm som følge av trykk på nerverøttene i nakken". - Det er neppe noen tvil om at endring av diagnose henger sammen med kapasitetsproblemene, sier Thorleif Næss.

Nektes uføretrygd

Med den nye diagnosen møtte Hansen nye problemer. Verken trygdekontor eller forsikringsselskap kan gi hjelp med den nye diagnosen. Hansen har gått i fem år på attføring.

— Dette er en diagnose som ikke finnes i noen internasjonale diagnoseregistre. Den er bare i bruk ved norske sykehus. Det kan virke som om den er laget for å kvitte seg med pasienter og få dem inn i psykiatrien, sier Thorleif Næss.

Næss har siden desember i fjor hjulpet Hansen. I vår fikk Hansen en ny diagnose fra den svenske ryggspesialisten Tord Stjärnberger, som har foretatt vellykkede ryggoperasjoner på flere hundre nordmenn.

Flere prolapser

Stjärnberger konkluderte med at Hansen har minst en, kanskje to prolapser i nakkevirvlene. Ryggmargskanalen er innsnevret og trykker på nerverøttene. Det fører til store smerter og delvis lammelse av høyre arm.

— Diagnosen stemmer godt overens men den han fikk før han ble lagt inn for operasjon i 1998, sier Næss.

Nevrologisk avdeling har nå konkludert med at det kan være grunnlag for å operere, og at det bør vurderes å sende pasienten til Tyskland.

— Jeg har mistet tilliten til norsk sykehusvesen og er glad for at jeg nå kan få en mulighet for operasjon i Tyskland. Jeg håper bare at helseministeren åpner for at operasjonen kan dekkes av trygdekontoret, sier Morten Risa Hansen.

Rune Sævig