Forskere på en rekke fagfelt spår store endringer i alt fra vegetasjonsmønster til klima og dyreliv i løpet av dette århundret. Og knapt noen landsdel vil merke de forventete klimaendringene sterkere enn Vestlandet.

— Vår kartlegging viser at Vestlandet og kysten er spesielt sårbar for endringer i klima. Her vil nedbørsmengdene øke aller mest, sier samfunnsgeograf Guro Aandahl, en av forskerne bak en nylig publisert sårbarhetskartlegging. Sårbarhet betyr her muligheten for å bli negativt berørt av klimaendringer.

Sårbare Voss

Jo da, Guro Aandahl husker også sommeren 2003. Rekordvarme og yrende badeliv i juli og august. Men hun har også studert baksiden av medaljen. Aandahl trekker frem Voss som eksempel på en kommune med høy sårbarhet, knyttet som den er til landbruk og vinterturisme.

Voss kommer dårlig ut både når det gjelder klimasårbarhet og evne til å tilpasse seg de endrete forutsetningene for landbruket som følge av strukturrasjonalisering, WTO og trangere økonomiske kår, sier Aandahl.

For vintersportsstedet Voss er det mer enn fremtidige heisinvesteringer som henger i en tynn tråd, skal vi tro forskerne:

— Mindre aktivitet om vinteren betyr svekket tilbud av helårs arbeidsplasser i kommunen, med de konsekvenser det vil ha for det lokale arbeidsmarkedet og økonomien, slår de fast.

Klimaforsker Helge Drange har tidligere uttalt følgende til BT:

— Jeg ville ikke satset pengene mine på vinterturisme på Voss eller Kvamskogen.

Årsaken er naturligvis at de økte nedbørsmengdene i stor grad vil falle som regn relativt høyt til fjells også i mesteparten av vinterhalvåret. FNs klimapanel mener temperaturen vil stige mellom 1,4 og 5,8 grader innen 2100 hvis ikke utslippene av drivhusgassene reduseres kraftig.

For Voss er det ingen trøst at Kitzbühel og en lang rekke andre sentraleuropeiske vintersportssteder trolig vil regne vekk fra alpinkartet, ifølge en FN-rapport.

«Skulle lagt høyere»

Men disponent Per Inge Brekke i Voss Fjellheisar lar seg ikke knekke av klimaspådommene. Da BT snakket med ham et par dager før jul, var han riktignok frustrert over at samtlige ti heiser sto og snøen glimret med sitt fravær. Brekke tror likevel på en fremtid for vintersport-stedet Voss.

— Begynner vi å tenke negativt, kan vi jo gi oss først som sist. Foreløpig velger jeg ikke å tro på at vi opplever et permanent klimaskifte. I fjor begynte vi sesongen allerede 2. november og holdt det gående til 21. april. Så dette svinger fra år til år, sier han.

— Men det beste hadde jo vært om Bavallen hadde lagt 600 meter over havet, og ikke 200 meter, legger han til.

— Med klimaforskernes langtidsvarsler i bakhodet, ville dere investert like mye i heiser og anlegg i dag?

— Vi er i en bransje som må investere for fremtiden, for eksempel i snøkanoner. Heldigvis går verden fremover, jeg tror ikke skieventyret på Voss går mot slutten. Forskerne sprer unødvendig frykt og skepsis, sier Brekke, som er overbevist om at Kari Traa, Kristen Skjeldal og Lars Bystøl ikke blir de siste ski-essene Vossetraktene fostrer.

Den ellevte landeplage

På høgskulen i Sogndal sitter professor i landskapsøkologi, Ingvild Austad, og bekymrer seg vel så mye over landbrukspolitikken som klimaforskernes konklusjoner. Hun frykter gjengroingen som raserer kulturlandskapet på Vestlandet. Bare i Sogn og Fjordane regner man med at 30.000 dekar hvert år gror igjen. Beitemark, stølsvoller og utslåtter slukes av lauvkratt.

— Gjengroingen er massiv, den berører alt og alle og skjer overalt, sier Austad. En av hennes kolleger kaller den stille bølgen av krypende busker og kratt for Den ellevte landeplage.

— Endringer i landskapsbildet er vel en naturlig del av utviklingen i dag som i tidligere tider?

— Det har tatt flere tusen år å rydde og dyrke opp dette landet. Forfedrene våre har slitt intenst for å opprettholde kulturmarkene. Mange vestlandsgårder hviler på en 4000 år gammel historisk søyle, ja det finnes fjellgårder som er like gamle som pyramidene i Egypt. Sporene etter tidligere generasjoners slit inneholder også kunnskap som kan bli nyttig for morgendagens samfunn. Men hvis dagens gjengroingshastighet fortsetter, er store og viktige deler av kulturlandskapet og det finstemte økologiske mangfoldet forsvunnet om noen få tiår, sier Austad. Hun mener bevaring av åkereng og kulturmark er et moralsk spørsmål.

Utviklingen i retning av å se på kulturlandskapsverdier og landskapspleie som en del av landbruksproduksjonen, har Austad lite sans for.

— Faren er at gårdbrukeren blir anleggsgartner og turistvert, og kulturlandskapet bare vakre, kunstige kulisser for turistnæringen. Matvareproduksjonen og beredskapen blir underordnet og svekket, sier hun.

Skog på Hardangervidda

Skogen kryper stadig lenger opp i fjellheimen. Hytter som før lå på snaufjellet, ligger i dag i tjukkeste skogen. Drastisk reduksjon i husdyrbeitet, hjulpet av klimaendring, setter ytterligere fart i forbuskingen, fastslår skogforskere. Hardangervidda kan bli skogkledd igjen i slutten av århundret. Det vil bli dramatisk for villreinen, mens hjorten, elgen og rådyret vil få mer plass å boltre seg på.

Bare på 1990-tallet økte skogarealet i Hordaland med 500.000 dekar, eller 500 kvadratkilometer. Og det er løvskogen som er mest invasjonshissig. Bjørk, or, osp og varmekjære treslag som eik og bøk sprer seg mer enn gran- og furuskog.

Skulle temperaturen stige et par-tre grader i vekstsesongen og faren for vinterfrost bli mindre, kan vi forvente oss en mer fargerik vinter med flere prydbusker. Hagebruk-eksperter BT har snakket med, sier vi kan se frem til mer kristtorn. I Hardanger skal det ikke rare temperaturøkningen til før det kan dyrkes både fersken og aprikos, ja endatil druer.

Men varmere klima vil også gjøre Vestlandet levelig for mange skadedyr. Faren for parasittsykdommer øker og flåtten vil om et par tiår ha bitt seg enda bedre fast...

Kanskje kommer haien..

Fiskerinæringen skal bli vår viktigste inntektskilde når oljealderen er over. Men hva tror havforskerne om livet i sjøen noen tiår inn i fremtiden? Basert på tidligere uttalelser til BT, kan vi i grove trekk konkludere dette om de trolige effektene av varmere havtemperaturer.

N Torsken og andre arter av bunnfisk kan komme til å vandre nordover, i verste fall inn i den russiske delen av Barentshavet.

N Vi vil få økt innvandring av sørlige arter som sardin og ansjos. Dessuten kan vi få hyppigere innslag av eksotiske arter, som for eksempel blåhai.

N Sild og makrell vil trolig vandre nordover fordi Nordsjøen blir varmere.

For oppdrettsnæringen kan en moderat temperaturøkning være en fordel, som kan åpne for oppdrett av nye, varmekjære arter. En tommelfingerregel er at fisken vokser ti prosent raskere for hver grad temperaturen øker, vel å merke hvis det ikke blir for varmt. Problemet er at oppvarming øker risikoen for nye sykdommer, giftige alger og parasitter.

Og til slutt været...

Regnbyen Bergen kan vente opp mot 1100 mm mer nedbør i året i år 2050, lyder super-langtidsvarselet. Vestlandet får den største økningen, særlig høst og tidlig vinter. Mye av nedbøren vil komme i bøtter som intense regnskyll. Været blir villere.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat

(NVE) fastslår at klimaendringene vil få store konsekvenser. Bebygde områder får økte belastninger på konstruksjonen fra nedbør og fuktighet. Kommunene må dimensjonere avløpsrørene og overvannssystemene for den nye tid. Bergen kommune fastslår at de tar situasjonen på alvor og har lagt et løp som skal kunne takle nedbøren og svelge unna vannmassene som vil komme.

Gjør de ikke det, risikerer de å få forsikringsselskapene på nakken. Planlegging av nye områder for bolig og næringsvirksomhet må i langt større grad ta høyde for klima og nedbør, varsler Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Også huseiere risikerer dyrere villaforsikringer. I verste fall kan de bli nektet forsikring hvis de bygger i områder som ligger utsatt til for naturskader.

Men noe godt kommer det ut av økte nedbørsmengder: Kraftproduksjonen på Vestlandet kan øke. BKK har tatt hensyn til klimaforskernes modeller og forventninger, og oppjustert den såkalte middelproduksjonen med hele 11 prosent.

SNØKAOS: Snøkanoner er blitt alpinsentrenes viktigste våpen mot snøfrie løyper.

GROR IGJEN: Bøndene forsvant, skog og kratt rykker frem.

FLOM: Ekstreme regnskyll skaper oversvømmelser og flomsituasjoner.

HAI LANGS KYSTEN: Høyere havtemperatur kan føre til hyppigere besøk av hai langs kysten.
Foto: Reuters/Scanpix