Det er 73 kommuner, med til sammen én million innbyggere, som har lånt så mye penger at de kan havne i trøbbel.

— Det er risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonen minner om at det er «innbyggerne i de utsatte kommunene som vil rammes dersom tjenestetilbudet må kuttes som følge av økt gjeld.«

Riksrevisjonen har i en rapport, som ble offentliggjort i dag, undersøkt om kommunenes gjeldsbelastning er økonomisk bærekraftig.

Gjelden øker

Gjeldsnivået i kommunene øker dramatisk. Mens gjennomsnittlig gjeld i kommunene var 60 prosent av inntektene for ti år siden, var tallet i 2013 76 prosent. Norske kommuner hadde i 2013 en samlet gjeld på 244 milliarder kroner. Og mens gjelden øker og handlingsrommet begrenses, får kommunestyrene ofte lite eller ingen informasjon om den alvorlige situasjonen. det bekymrer riksrevisoren:

— Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør iverksette tiltak slik at kommunenes økonomiplan, årsbudsjett og årsrapport gir tilstrekkelig informasjon til kommunestyrene, anbefaler Per-Kristian Foss.

Rapporten avdekker at 41 kommuner har en gjeldsgrad på mer enn 100 prosent av inntektene. Og i mange av disse kommunene får de folkevalgte kommunestyrerepresentantene lite informasjon, og den framstår fragmentert og ufullstendig.

«Dette er kommuner med et spesielt høyt gjeldsnivå, med særlig gode grunner til å informere om gjeldsnivået og dets konsekvenser i styringsdokumentene», heter det.

Begrenset handlingsrom

I 2013 hadde om lag hver sjette kommune en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond. Disse kommunene hadde et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene, et driftsresultat på under 3 prosent av inntektene og et disposisjonsfond på under 5 prosent av inntektene. Det betyr at disse kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom, skriver Riksrevisjonen.

Variasjonene er store, Det er eksempler på kommuner som ikke har gjeld, mens det er én kommune som har en gjeldsgrad på 160 prosent av inntekten. Riksrevisjonens funn viser at det er kommuner i Finnmark, Troms, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Agder-fylkene som har mest gjeld. Gjennomsnittlig gjeld i disse fylkene ligger på mellom 84 og 93 prosent av inntektene. Gjennomsnittet i Norge er 68 prosent.

Analysen viser at en stor andel av kommunene med høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom er såkalte senterkommuner. Et generelt kriterium for en senterkommune er at den har et selvstendig tettsted av en viss størrelse.

Store investeringer

KS peker i en rapport på at sentraliseringsprosessen i kommuner med økt tilflytting gir økt investeringsbehov. Kommunene må bygge ut tjenestene og investere i den infrastrukturen som befolkningsveksten krever. Befolkningsveksten vil gi kommunene økte inntekter over tid, men så langt har investeringskostnadene økt langt mer enn inntektene

Riksrevisjonen mener at det er behov for tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig gjeldsbelastning, slik at kommunene kan betjene gjelden på kort og lang sikt uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar tak i saken og:

•Sørger for at kommunestyrene får tilstrekkelig informasjon om gjeldsbelastningen, slik at disse dokumentene kan fungere som effektive styringsverktøy for kommunestyrenes prioriteringer.

•Vurderer om Fylkesmannens virkemidler i større grad kan bidra til å sikre en god kontroll og oppfølging av at kommunenes gjeldsbelastning er bærekraftig.

•Vurderer om kommunelovens bestemmelser i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre at kommunenes gjeldsbelastning er økonomisk bærekraftig.

Sanner avventer

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) synes Riksrevisjonens funn er interessante, men vil ikke umiddelbart sette i verk tiltak. I stedet viser han til et utvalg som alt er i arbeid. Dette skal foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret. Økonomibestemmelsene i kommuneloven vil være en sentral del av dette arbeidet.

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener at det vil være hensiktsmessig å vente med eventuelle tiltak til utvalget har sluttført sitt arbeid. Innstillingen fra utvalget skal foreligge innen utgangen av inneværende år», skriver Sanner i sin kommentar til revisjonsrapporten.