I tillegg kommer forslag om ny gradsstruktur ved universiteter og høyskoler og høyskolers rett til å bli kalt universiteter.

Kirke-, utdannings— og forskningsminister Trond Giske brukte store ord da han presenterte meldingen fredag. Han slo fast at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon, og at målsettingene er høye både for forskning og utdanning.

Studentene Giske slo fast at han ikke er fornøyd med studenter som har en studieuke på 30 timer.

— Det er for lite. Vi må få studentene raskere gjennom systemet og ut i arbeid, sa statsråden. Dette gjennomsyrer også forslagene i meldingen.

Forslagene innebærer at det stilles strengere krav til studentene, samtidig som lærestedene skal har større ansvar for og plikt til å følge opp hver enkelt student.

Det foreslås blant annet at studentene skal evalueres jevnlig gjennom studieåret og at det skal legges mindre vekt på avsluttende eksamen. Det foreslås også at dagens tallkarakterer skal erstattes av en karakterskala som spenner fra a til f der f er stryk.

For å sikre at studentene skal kunne studere på heltid, foreslås det forbedringer i studiefinansieringen.

Utdanningsstøtten skal økes til 80.000 kroner årlig. Økningen kommer i form av høyere stipend. Den ordinære utdanningsstøtten skal i første omgang utbetales som lån. Stipendet utbetales ved at deler av lånet konverteres til stipend etter hvert som studiet gjennomføres. Hvert år kan 31.300 kroner av støttebeløpet på 80.000 kroner konverteres. Dette tilsvarer en stipendandel på 39 prosent.

Institusjonene Regjeringen foreslår videre at det innføres en ny og felles gradsstruktur for høyere utdanning. En lavere grad på tre år skal gi yrkeskompetanse og mulighet for opptak til høyere grads studier. Den høyere graden (master) skal bygge på lavere grad og får en varighet på to år. Mastergraden skal både gi yrkeskompetanse og mulighet for opptak til doktorgradsstudier.

Regjeringen mener ellers at det ikke er behov for flere universiteter som gir undervisning og driver forskning i full bredde. Men samtidig foreslås det at betegnelsen vitenskapelig høyskole avvikles, og at de eksisterende vitenskapelige høyskolene kan benevnes som universiteter. Dette gjelder høyskoler som har rett til å tildele doktorgrad.

NTB