— Vi nærmer oss en konklusjon i regjeringen. Men for oss er det et dilemma og tankekors at kirkemøtet i fjor vedtok at statskirkeordningen, bør oppheves, samtidig som et stort flertall av menighetsrådene vil beholde den. Eksepsjonelt mange menighetsråd deltok i høringsrunden. Så det er ingen tvil om hva grasrota i Kirken mener, sa Giske på Kirkemøtet.

Dagens leder: Kyrkja i homostrid

Til Bergens Tidende sier kirkestatsråden at regjeringen planlegger å legge frem sin stortingsmelding om stat/kirke i februar 2008.

Ikke flertall for skille

— På kirkemøtet går du langt i å antyde at statskirken vil bestå?

— Det er ikke noe flertall på Stortinget for et skille. Både Arbeiderpartiet, Venstre og langt på vei KrF har gått inn for at vi fortsatt skal ha en kirke, som er forankret i grunnloven. Samtidig vil vi ikke avvise et skille en gang i fremtiden. Men uansett vil det ikke ble noen enkelt og entydig konklusjon i den stortingsmeldingen vi snart legger frem. Der blir det gitt noen føringer i hovedspørsmålet. Samtidig vil dette bli fulgt opp av flere nye og omfattende prosesser. Dette gjelder blant annet innholdet i Grunnlovens paragraf 2, og et videre arbeid om hvordan demokrati og beslutningsprosesser kan ivaretas i Den norske kirke.

Utrygghet

— Dette er vært viktige spørsmål for regjeringen, som vi må bruke nødvendig tid på. Så noen snarlig avklaring på stat/kirke-spørsmålet blir det ikke. Det er heller ikke mulig å få noe raskt og samlende vedtak om et skille, sier Giske.

I talen på kirkemøtet sa Giske at et stort flertall av de 1085 menighetsrådene, som deltok i høringsrunden i fjor høst, gir et signal om at det ikke er noe folkekrav å skille stat og kirke, heller ikke noe krav om en ny paragraf 2 i Grunnloven. Giske tror det er stor utrygghet på grasrotplanet i Kirken etter at kirkemøtet ønsker å skille kirke og stat.

— Vi har hatt statskirke i 470 år. Da avskaffer man den ikke gjennom et knapt flertall i Stortinget. I stedet må vi få prosesser som involverer og inkluderer, sa han.

Dilemma

— Er det et problem at kirkemøtet ønsker en ny kirkemodell, der Den norske kirke er herre i eget hus, mens menighetsrådene vil beholde statskirken?

— Ikke noe problem, men det er et dilemma i den forstand at det er menighetsrådene og ikke kirkemøtet som er direkte folkevalgte organer. Menighetsrådene velger bispedømmeråd, som igjen utgjør hovedtyngden av kirkemøtet. Kirkemøtet er Den norske kirkes tyngste og viktigste organ, men det er menighetsrådene som sterkest uttrykker folkeviljen. Det er et tankekors at kirkemøtet ønsker å oppheve statskirkeordningen, mens flertallet av de folkevalgte organene i Kirken vil noe helt annet. Menighetsrådenes syn ble enda klarere uttrykt etter kirkemøtets vedtak i fjor, sier Giske.

OLSEN, GEIR