Beløpet, som tilsvarer vel 60 milliarder kroner, skal gis over en periode på tre år.

Den sittende EU-formannen Fredrik Reinfeldt bekreftet summen på den avsluttende pressekonferansen under EU-lederens toppmøte i Brussel fredag.

– Det vil være 2,4 milliarder euro hvert år de neste tre årene, sa Reinfeldt.

Pengene skal være et europeisk bidrag til de fattige landenes kamp mot klimaendringene og en oppmuntring til klimakonferansen som nå pågår i København. EU-lederen anslår det samlede behovet i den første fasen vil være 7 milliarder euro årlig og oppfordrer nå andre i-land til å bidra.

«Gamle» penger

Samtidig innrømmer Reinfledt at ikke alle pengene EU legger på bordet er «nye», ettersom mange av dem allerede er satt av i andre budsjettposter i medlemslandene.

– Du kan si det er en kombinasjon av gamle og nye midler. Vi dedikerer dem til disse tre årene og at det skal gå til klima, sier Reinfeldt.

EU-kommsjonens president José Manuel Barroso er på sin side storfornøyd med summen.

– Dette overgår hva man hadde forventet av EU, fastslår han.

– Vedtaket er viktig for de mest sårbare u-landene, hvis framtid er avhengig av handling, legger han til.

Finansiering har vist seg å være ett av de vanskeligste spørsmålene å løse på København-konferansen. Målet for denne konferansen er å skape en etterfølger til Kyotoavtalen om kamp mot global oppvarming. Kyotoavtalen utløper i 2012. Mye gjenstår

EU har ennå ikke gått ut med hvor mye Unioen vil bidra med når det gjelder å finansiere klimatiltak i u-landene på lang sikt. EU-kommisjonen har anslått dette behovet til 100 milliarder euro årlig fra 2020, hvorav opptil 50 milliarder bør komme fra i-land. EU har sagt at de vil ta sin «rettferdige andel» av denne summen.

– Det viktigste nå var å få på plass hvor mye vi skal bidra med av de tidlige pengene, sier Reinfledt.

Milliarderne skal kunne brukes på flere forskjellig måter, men til de mest trengende.

– Internasjonal offentlig tidligstøtte bør føre til konkret og atskilt støtte til tilpasning, utslippsreduksjoner og kapasitetsbygging, spesielt for de sårbare og minst utviklede landene, heter det i slutterklæringen fra EU-toppmøtet.

EU-lederen forventer også at privat sektor skal bidra med «betydelige» midler til klimainvesteringer i u-land.

Vil ikke øke

Samtidig fastholder EU-landene sitt tilbud om å øke sitt utslippskutt i 2020 til 30 prosent i forhold til 1990-nivåer hvis andre i-land øker sine ambisjoner.

– U-land må gi bidrag i samsvar med sine forpliktelser og kapasitet, heter det i teksten.

Flere, blant dem en gruppe dresskledde Greenpeace-demonstranter med falske adgangskort i mørke biler som greide å lure seg innenfor sikkerhetssperringene torsdag, mener EU uansett burde øke fra 20 til 30 prosent.

Også EU-parlamentet mener økningen må på bordet, men EU-lederne vil holde dette kortet på hånden fram til en eventuell siste sluttrunde i København.

– Vi kommer til å avvente og se om det skjer en forflytningen under København-møtet, sier Reinfeldt.

GAVMILDE: Den sittende EU-formannen Fredrik Reinfeldt (t.h.) og EU-kommisjonenes leder, José Manuel Barroso, presenterte løftet om 7,2 milliarder euro til umiddelbar klimatilpasning i fattige land på en pressekonferanse i Brussel fredag.
SEBASTIEN PIRLET