- Det ser lovende ut. Men, vi har brukt ekstremmodeller. Vi kan ikke si noe sikkert før vi også har gjort studier på mennesker, sier forsker Bjørn Liaset ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som ligger på Nordnes i Bergen.
Han har ledet flere forsøk med mus og rotter der de erstattet vanlige proteiner i fôret med hydrolyserte fiskeproteiner.
Resultatene er de samme: Gnagere som mates med fiskeproteiner lagrer mindre fett enn de som spiser melke- eller soyaproteiner.
Det som skjer er at fiskeproteinene øker innholdet av gallesyrer i kroppen som igjen gjør at rottene utvikler mindre fettvev, spesielt bukfett.
Bukfett er det som legger seg mellom organene i mageregionen. For mennesker er dette fettet regnet som det farligste. Økt bukfett («eplefasong») er en viktig faktor i utviklingen av alvorlige sykdommer som høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Nyere forskning viser at det også er en faktor ved depresjoner.
Røde øyne
Aktørene i forsøket, rottene og musene, holder til i dyrestallen. Aase Heltveit er en av to dyrepassere som er ansatt for å ta seg av de 200 gnagerne.
- De har et godt liv. De får god mat og hver dag tas de ut av burene slik at de får være sammen med artsfrender. Rotter er lette å sosialisere. De er flokkdyr som trives med folk, forteller Heltveit mens en hvit albinorotte klatrer på skulderen hennes.
- Jeg tror at en av de underliggende årsakene til at folk lider av fedme er at vi i dag har et høyt inntak av visse ingredienser. I den industrielle matvareproduksjonen tilsettes det mye soyaproteiner og ikke minst melkeproteiner. Det er både billig og funksjonelt, sier Bjørn Liaset.
Forsøkene på NIFES utfordrer også en annen etablert oppfatning, nemlig at vekt bare dreier seg om kaloriinntak. Porsjonene til gnagerne ble beregnet ut fra kaloriinnhold, og alle fikk like mange kalorier, men gnagerne som fikk fiskefett lagret altså mindre fett.
Løsningen er taurin
- Vi mener det er aminosyren taurin som gjør at mindre fett lagres. Sjømat er generelt rik på taurin. Både hos gnagere og mennesker binder denne aminosyren seg til gallesyrene i fordøyelsessystemet. Den er viktig både for dannelsen av gallesyrer i kroppen og for funksjonen, og spiller dessuten en viktig rolle i fettfordøyelsen fordi den deler de store fettdråpene som kommer ut i tarmen i mindre dråper. Gallesyrer er et signalstoff som påvirker fettomsetning og fettforbrenningen, underviser forskeren.
Rottene som fikk fiskeproteiner hadde også mindre fettstoffer (triacylglycerol) i blodet. Triacylglyserol er en kjent markør for hjerte- og karsykdommer.
Bjørn Liaset håper nå at de får forskningsmidler til å gå videre med funnene sine. I første omgang i forsøk med en musetype som har diabetes.
- Deretter er håpet at vi kan teste det humant, men det er et stykke opp og frem. Det er noe der, sier Liaset og smiler.
Kolesterol
Rolf Berge, professor ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen starter nå et forskningsprosjekt som skal undersøke om fiskeproteiner også reduserer kolesterolet.
- At fiskeolje virker, er kjent. Vår forskning viser at fiskeproteiner reduserer kolesterolet hos dyr. Nå har vi fått godkjent et forskningsprosjekt der vi skal se om vi også får fall i kolesterolet hos mennesker.
Han utelukker ikke at fiskeproteinene også har effekt på fedme hos mennesker.
- Det er helt sikkert at aminosyrer og fettmetabolismen, altså hvordan fett brytes ned og bygges opp, kommuniserer. Det er forsket på fiskeolje i lang tid. Nå er det utrolig spennende å forske på proteinene. Alt henger sammen.
