— Jeg synes det er en bekymringsfull økning. Årsakene er nok sammensatte, men jeg opplever i daglig praksis at mange nok tyr til ulike medisiner for mindre plager enn tidligere, sier Gisle Roksund, fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin til Aftenposten.no.

Salgstall som publiseres i siste nummer av Apotekforeningens tidsskrift, viser at salget av paracetamol i barnestyrker er mer enn doblet (Paracet og Pinex) de siste tyve årene.

Roksund tror den økte tilgjengeligheten kan ha gjort at medisiner brukes oftere. Han minner om at for store doser og langvarig bruk kan gi leverskader. Samtidig understreker han at det å følge anbefalte doser vanligvis ikke gi bivirkninger.

Feberfrykt

  • Det er en feberfrykt blant mange småbarnsforeldre. Man er ikke klar over at feberen er en venn. Foreldrene tror at barnet blir friskt når feberen blir borte. Men slik er det ikke, sier lege og farmasøyt Per Lagerløv, som er førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Lagerløv deltar i en ekspertgruppe som utgir brosjyrer med faglige råd til småbarnsforeldre i regi av Apotekerforeningen. Han har også forsket på bruk av smertestillende blant barn og unge og er bekymret over det han ser.

— Jeg tror samfunnet er blitt for oppjaget. Man har ikke tid til å være syk, og da griper man til noe. Dessuten blir midlene stadig ufarliggjort ved at de kan selges overalt. Det er et uheldig signal, for disse midlene kan også ha bivirkninger, sier Lagerløv.

Han understreker at man skal gi paracetamol til barn dersom feberen blir for høy og allmenntilstanden dårlig.

— Når barn til førstegangsforeldre blir syke, blir de engstelige og redde og vil hjelpe barnet på alle måter. Det er veldig forståelig. Men det viktigste er barnets allmenntilstand, ikke feberen. Noen barn tåler høy feber godt, andre ikke, sier Lagerløv.

Fri for plager

Også salget av paracetamol til voksne har økt kraftig fra 1990 til i dag: Hele tre ganger så mye selges nå, ifølge tall fra helsemyndighetene.

— Økningen blant barn henger sammen med bruken av smertestillende generelt i samfunnet, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Han tror terskelen for å bruke denne typen legemidler er blitt lavere.

— Det kan også ha noe med den voldsomme velstandsutviklingen. En del av velstanden er i å være fri for plager, sier Madsen.

— Er dere bekymret?

— Nei, vi er ikke direkte bekymret, men vi holder det under oppsikt. Disse legemidlene har ingen skadevirkninger i seg selv. De er jo uhyre trygge. Men hvis barn får smertestillende av sine foreldre, kan det på lang sikte være uheldig. De blir opplært i en medisinkultur, sier Madsen.

Mer butikksalg

I fjor ble det solgt 780.000 pakker paracetamol for barn under 12 år, nok til én pakke pr. barn. Høsten 2003 ble det åpnet for å selge paracetamol andre steder enn på apotek, til sterke protester fra apotekene. Statistikken viser at om lag én av fire kjøp av paracetamol til barn skjer i matbutikker eller på bensinstasjoner, og at det er her veksten har vært størst.

— Økningen er der man ikke har mulighet for å få råd og veiledning. Vi er bekymret for den sterke økningen. Det kan umulig være slik at unger er mer syke nå enn for tyve år siden, sier fagdirektør Anne E. Smedstad i Apotekforeningen.

Men legemiddelverket ikke er bekymret for butikksalget.

— Nesten 80 prosent selges jo fortsatt på apotek, så det viser at ordningen fungerer, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen.

Barnelege Per Helge Måseide ved Ullevål sykehus har sett lite feilbruk av paracetamol, og mener det er bedre å bruke dette enn en del andre febernedsettende medisiner som ibuprofen.

— Det jeg har sett, har stort sett vært riktig bruk. Brukes det riktig, er det lite farlig, sier Måseide.

Hva synes du om utviklingen?