— På dette området kan vi ikke sammenligne for eksempel Norge med USA. I statene er det tradisjon for at de velstående gir av sin rikdom. Se bare på to av verdens rikeste, Warren Buffett og Bill Gates. De gir bort store deler av formuen til samfunnsnyttige formål, sier Kavli i et intervju med NTB.

83-åringen har i løpet av sin lange forretningskarriere sett altfor mange eksempler på at store formuer forsvinner eller smuldrer opp i hendene på skjødesløse arvinger.

— Jeg ville helt klart gitt penger for at noen skulle få en god start, men ikke noen jevnlige, store utbetalinger, sier han.

Milliardbeløp

Kong Hard overrakte gullmedaljer til de åtte vinnerne av årets Kavliprisen under en seremoni i Oslo Konserthus tirsdag.

De åtte mottar prisen for fremragende forskning innen feltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Innen hver kategori er prisen på en million dollar. I løpet av de ti siste årene har Kavli donert 200 millioner dollar, eller rundt 1,4 milliarder kroner, til stiftelsen Kavli Foundation, som skal generere pengene videre til grunnforskning innen de tre feltene prisen gis.

Jerry Nelson (USA), Ray Wilson (Tyskland) og Roger Angel (USA) får prisen innen astrofysikk for arbeidet de har gjort innenfor teleskopdesign. Prisene for nanovitenskap deles mellom amerikanerne Donald Eigler og Nadrian Seeman for deres måte å håndtere nanopartikler.

I kategorien nevrovitenskap går prisen til amerikanerne Richard Scheller, Thomas Südhof og James Rothman for å ha avdekket ny viten av overføring av hjernesignaler.

Roser NTNU

Midt oppe i all viraken rundt prisvinnerne, gir Kavli overfor NTB uttrykk for at norsk forskning også blir gitt behørig oppmerksomhet i utlandet.

— Det er gode forskningsmiljøer i Norge. Spesielt vil jeg nevne dem som jobber med nevrovitenskap ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim, sier han.

Og det er utvilsomt godt nytt for jubilanten NTNU, som fyller 100 år 15. september, at Kavli som i Time Magazine omtales som «The Next Nobel» for sine donasjoner til vitenskap, kommer med denne anerkjennelsen.

Pengemaskin

Prisgründer Kavli har for vane å ta et par turer til Norge i løpet av året, men for de fleste er nordmannen med suksess i amerikansk forretningsliv relativt ukjent.

Bondesønnen fra Eresfjord i Romsdal reiste til USA i 1955, og tjente seg styrtrik på sensorer til luftfart, bil- og romfartsindustri. I 2000 solgte han firmaet Kavlico og plusset på tre milliarder kroner på en allerede velfylt konto.

Prisen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, The Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi. Det er tredje gang den deles ut.

Konferansierer for utdelingen var Åse Kleveland og den amerikanske skuespilleren og vitenskapsformidleren Alan Alda. Etter seremonien i konserthuset, inviterte regjeringen til festmiddag i Oslo rådhus.