— Det er merkelig at en norsk landbruksminister kan se seg tjent med å opptre som demonstrant mot WTO. Vi har som et lite land med åpen økonomi nemlig store fordeler av at WTO eksisterer.

Det sier en av våre fremste landbruksøkonomer, professor Rolf Jens Brunstad ved NHH.

Brunstad har vanskelig for å skjønne at den slags opptreden var vel betenkt av en politiker som må ha et vidt perspektiv for sitt virke. Han minner om at Norge er helt avhengig av at WTO spiller rollen som et effektivt «politi» for en velfungerende verdenshandel.

— Det burde være nok å skjele til fiskeeksporten og dens betydning for distriktene for å skjønne betydningen av dette, nevner han i samtale med Bergens Tidende.

Ny holdning i EU

Rolf Jens Brunstad er likevel ikke i tvil om at norske bønder vil gå en tøff og merkbar omstilling i møte når WTO-forhandlingene er over, uansett hva det endelige resultatet blir. Det ligger i kortene at ulike former for jordbruksoverføringer må bli kraftig redusert.

Ifølge Brunstad er det EUs nye holdning som vil slå sterkt ut i bøndenes disfavør. Under det forrige WTO-slaget, i 1993 (Uruguay-runden), var det paradoksalt nok EU som virket som en bremse og hindret sterke kutt i overføringene. Han ser helt bort fra en reprise denne gang, og begrunner det slik:

— EU-kommisjonær Fischler har gått inn for betydelig reduksjon i støtteordningene. Med ti nye medlemsland vil ikke EU makte å opprettholde dagens nivå når det gjelder overføringer, påpeker han.

20 milliarder i støtte

Slik Brunstad vurderer det, må norske bønder regne med at sluttresultatet vil innebære noe mer kutt enn selv EU er innstilt på, for både USA og den såkalte Cairns-gruppen med Australia og New Zealand i spissen ønsker å gå enda lenger i å skjære vekk nasjonale støtteordninger.

Professoren legger ikke skjul på at bøndene vil bli stilt overfor omstillingskrav som de aldri før har opplevd. Hvis totalstøtten blir redusert med 40-50 prosent i forhold til dagens nivå, slik vi må være forberedt på, kan enhver bonde finne ut hva konsekvensene blir, omregnet i kroner.

Med ca. 75.000 årsverk i jordbruket utgjør støtten i dag over 250.000 kroner per heltidsbonde. Denne utregningen er basert på at landbruket blir subsidiert med rundt 20 milliarder kroner i året (støtten over statsbudsjettet utgjør om lag 13 milliarder kroner).

Blir dagens støttenivå redusert med for eksempel en tredjedel, vil antall årsverk i jordbruket trolig minke tilsvarende.

Landskapspleie?

— Betyr dette dødsstøtet for det typiske vestlandsjordbruket?

— Jeg mener at mange bønder vil greie seg, hvis de er innstilt på omstilling. I sentrale strøk av landet innebærer det en større overgang til stordrift. I utkantene og distriktene vil det være viktig at støtten rettes mer direkte inn på såkalte kollektive goder, dvs. å opprettholde kulturlandskapet og bosettingsmønsteret.

En viktig forutsetning for at en stor del av bøndene vil greie å drive videre er nemlig at det blir adgang til å gi støtte for å vedlikeholde kulturlandskapet. Arealstøtte i kombinasjon med reiselivsnæringen kan være en mulighet, slik vi ser vellykkete eksempler på i Tyrol, sier Brunstad.

Det bør etter hans skjønn settes mye inn på å hindre svenske tilstander, der store deler av jordbruksarealene i de nordlige områder er i ferd med å bli gjengrodd.

UTEN HJELP FRA EU: Professor Rolf Jens Brunstad mener at norske bønder denne gang ikke kan regne med at EU vil komme dem til hjelp (Arkivfoto).