Oslo politidistrikt bekrefter overfor Dagens Næringsliv at den formelle anmodningen først gikk til Forsvaret klokken 18.21, altså vel tre timer etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Først en time senere, klokka 19.26, gikk det anmodning til 720-skvadronen på Rygge om helikopterbistanden som beredskapstroppen normalt benytter til forflytning og som skarpskytterpost.

BTs leder:

Men Oslo-politiets stabssjef Johan Fredriksen fastholder at det ville vært lite egnet å bruke helikopter som plattform for en skarpskytter for å ta gjerningsmannen på Utøya.

— Vi måtte ha fastslått om gjerningsmannen kunne ha skjult seg blant ofrene. Å skyte inn i en menneskemasse ville vært urealistisk, sier han.

Han sier at alt politiet hadde av ressurser gikk med til å redde liv og ta hånd om de sårede den første tiden etter bombeangrepet.

Vi var forberedt på at det kunne komme landbaserte scenarioer i Oslo og tok høyde for det i våre disposisjoner, sier han.

Fredriksen viser til at det var vanskelig å forutse at terrorangrep nummer to skulle være et rent massedrap.Han henviser også til den uformelle kontakten mellom politiet og Forsvaret denne spesielle dagen.

Oberst Petter Lindqvist ved Forsvarets operative hovedkvarter sier at en rekke avdelinger på Østlandet selv satte seg i beredskap for å kunne støtte.

— Det går automatikk i det for at responstiden skal være kortest mulig fra det kommer en forespørsel fra politiet, sier han.