- Vi sliter litt med gammel moro, sier kommunikasjonssjef Kjell Bakken i Jernbaneverket.

Han sikter til den dårlige planleggingen som nærmest er blitt en regel i transportetaten det siste tiåret.

Konsekvensene ser vi nå. En gjennomgang BT har gjort av statsbudsjettet for 2012 viser at en rekke prosjekter er blitt langt dyrere enn planlagt. Fire prosjekter vil samlet sett koste over 600 millioner kroner mer enn forventet. Konsekvensen er at andre prosjekter blir skjøvet frem i tid.

Planla ikke godt nok

På Skamarken i Drammen går Bakken og hovedingeniør Runar Sundal langs de nye skinnene. Sammen med prosjektet på Sundhaugen like ovenfor utgjør dette det nye hensettingsprosjektet. Prosjektet går ut på å bygge større oppstillingsplass for de nye og lengre togene, når de ikke er i trafikk.

Da prosjektet ble lagt frem for politikerne i 2011 var kostnadsrammen 133 millioner kroner. Bare ett år senere var den økt med 73 prosent, til 230 millioner.

- Noe av dette kunne vi nok sett på forhånd, men flere av tingene måtte vi vært synske for å forutse, sier Sundal.

- Planen vi startet med var overordnet og grovmasket. Detaljplanleggingen som er gjort siden den gang er mer grundige og nøye. Da dukker det opp ting vi kanskje skulle forutsett. Det er uheldig, men dette hastet, sier Bakken.

- Hvorfor hastet det?

- Vi fikk plutselig midler fra myndighetene og samtidig kom ønsket om nye ruter. Men planlegging tar tid. Vi var nok ikke helt rigget for dette omfanget. 2012 var et veldig krevende år for oss, med mange prosjekter, sier Bakken.

Notorisk dårlige

Prosjektet i Drammen er ikke det første som går på en smell. Det kommer frem i Riksrevisjonens gjennomgang av jernbaneprosjekter i tidsperioden 2000-2011. Funnene revisjonen presenterte for Stortinget i fjor er lite lystig lesning.

  • Over halvparten av Jernbaneverkets prosjekter blir dyrere enn planlagt.
  • 70 prosent av dem kommer for sent i gang.
  • 60 prosent blir ferdig senere enn planlagt. Riksrevisor Jørgen Kosmo peker i rapporten på at Jernbane­verket, tross betydelige økninger i bevilgningene, ikke når målene om økt forutsigbarhet og redusert reisetid på rutene.

Da saken var oppe i kontroll— og konstitusjonskomiteen i fjor, stilte stortingspolitikerne seg bak kravet fra Riksrevisjonen om bedre kontroll over planleggingen.

Glemte toalettene

Tilbake på Skamarken er midlene allerede brukt opp. Ingeniør Sundal viser frem noen av ekstraprosjektene som dukket opp etter at politikerne godkjente prosjektet:

Sviller og skinner skulle egentlig bare byttes ut delvis, men alt måtte tas: 17 millioner kroner.

Entreprenørkostnadene var underestimert: 18 millioner kroner.

Nye trafostasjoner og tilknytning til signal- og strømfor­syning måtte på plass: 32 millioner kroner.

Planleggerne ved Drammen stasjon glemte at togtoalettene måtte tømmes. Tømmeanlegget måtte knyttes til det kommunale avløpssystemet: 12 millioner kroner.

I vår skrev BT om kostnadseksplosjonen for Voss stasjon. Oppgraderingen skulle koste 55 millioner kroner, men sluttsummen vil bli på 344 millioner kroner. Gjennomgangen BT har gjort av statsbudsjettet avdekker også flere saker:

Hensettingsprosjektet på Kongsvinger stasjon ble opprinnelig ikke lagt frem for politikerne. Årsaken var at prosjektet skulle koste under 50 millioner kroner. Først da kostnaden ble nær tredoblet til 140 millioner kroner, måtte saken til politisk behandling.

I Trondheim støtte en også på problemer. Oppgraderingen av togstasjonen ble i 2011 beregnet til å koste 163 millioner kroner. Året etter var summen 280 millioner kroner.

- Får konsekvenser

- Hvorfor får ikke disse sakene konsekvenser enten for planene, eller de som jobber med dem?

- Det er ikke riktig at det ikke får noen konsekvenser. Frogner stasjon er et prosjekt som ble avlyst på grunn av at kostnadene løp løpsk. Kostnadsoverskridelsene på Voss stasjon fikk konsekvenser for prosjektlederen, sier Bakken.

- Men ingen konsekvenser i noen av de prosjektene BT peker på nå?

- Vi har ikke gjort noen endringer personalmessig andre steder, nei. Men vi setter krav til hele organisasjonen for å bedre planleggingen i den tidligere fasen. Å få gjennomført prosjekter er dessuten et systemansvar. Alt kan ikke henges på prosjektlederne.

For andre prosjekter blir konsekvensen utsettelse.

- Vi driver en aktiv styring av prosjektene våre. Noen prosjekter må nå utsettes, og det frigjør kapital. Prosjektet på Skien stasjon er et som må komme i stand på et senere tidspunkt.

Staten venter også at flere andre prosjekter vil sprekke fordi beregningene er usikre.

Skal bli bedre

Jernbaneverket er helt avhengig av å få kontroll på kostnadene. I neste tiårsperiode skal staten bruke 168 milliarder kroner på nye prosjekter og oppgraderinger.

Kommunikasjonssjefen sier de skal bli bedre til å planlegge, for å unngå lignende problemer i fremtiden.

- Det handler om å bli flinkere til å overføre kunnskap fra prosjekt til prosjekt. Vi jobber med å bedre sluttrapportene, slik at disse i større grad belyser alle problemene man har møtt på veien.

- Gjøres ikke dette i dag?

- Sluttrapportene er ikke gode og grundige nok. Når et prosjekt er ferdig er det dessuten typisk at man haster videre til neste prosjekt, sier Bakken.

Han vedgår at de fortsatt ser mange planer som ikke er gode nok.

- Vi lager bedre planer nå enn før, men det vil vi ikke se resultatene fra før om noen år. Det er ikke gjort på en dag å snu alt.