Isfronten som er løsnet har en størrelse på 270 kvadratkilometer. Det tilsvarer omtrent det samlede arealet til Hordalands-kommunene Askøy, Meland og Radøy. Eller fire ganger Manhattans størrelse.

Professor og Arktis-ekspert Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret i Bergen omtaler kalvingen som dramatisk.

— Det er ytterst sjelden vi opplever iskalvinger av dette kaliber fra den ene dagen til den neste, sier Johannessen.

Forskerne oppdaget i slutten av juli sprekkdannelser på den flytende isfronten. Sist fredag viste satellittbildene at en 28 km lang bretunge var løsnet fra det gigantiske ismassivet.

- Neppe kollisjoner

Dette er den største iskalvingen på Grønland på nær 50 år, ifølge Johannessen. Sammen med forskerkollega Mohamed Babiker følger han spent utviklingen dag for dag takket være satellittbildene fra den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Petermannsbreen på Grønland munner ut i en 70 km lang flytende isfront i Petermannsfjorden. Denne isfronten er den lengste på den nordlige halvkule, sier Johannessen.

Nå har om lag en tredel av denne isfronten løsnet, og den driver utover fjorden mot Naresstredet og Kennedy-kanalen mellom Canada og Grønland.

— Hvilke konsekvenser kan dette få?

— Det er lite skipsfart i disse farvannene, så risikoen for sammenstøt er begrenset. Den enorme «isøyen» vil sannsynligvis brekke opp i mindre deler. Disse vil kunne sette seg fast i Naresstredet når sjøen begynner å fryse igjen fra slutten av september, sier Johannessen.

Hyppig kalving

Han er varsom med å knytte den spektakulære kalvingen direkte til global oppvarming.

— Vi kan naturligvis ikke utelukke det. Det er et faktum at breene på Grønland kalver stadig oftere, sier Johannessen.

Han fremhever tre prosesser som hver for seg, eller sammen, kan ha forårsaket løsrivelsen.

  • Innstrømming av varmere vann under den flytende isfronten.
  • Stigende lufttemperaturer som forårsaker økt smelting om sommeren.
  • Kraftig vind ut Petermannsfjorden. Disse utløser sprekkdannelser på tvers av isfronten. Det blåste 15 sekunder i sekunder dagene forut for kalvingen.

Johannessen tror derfor kraftige sørlige vinder har vært en sterkt medvirkende årsak til at isen løsnet.

900 meter tykk

— Petermannsbreen har en tykkelse på 900 meter der den «flyter» ut innerst i fjorden. Ytterst på den løsnede isfronten er den rundt 40 meter tykk, sier professor Ola M. Johannessen.

Amerikanske forskere har overfor nyhetsbyrået Reuters beregnet at den flytende istungen som er i drift inneholder nok ferskvann til å dekke USAs behov i 120 dager.

Johannessen mener forskningsinnsatsen rundt iskalvingene på Grønland må intensiveres.

— Da vil vi lettere kunne fastslå hva som skyldes global oppvarming og hva som er naturlige variasjoner. Vi trenger også økt kunnskap om utbredelsen av ismassen på Grønland og hvilke effekter disse endringene har for det globale havnivået og havsirkulasjonen. Da kan vi utarbeide bedre risikovurderinger av hva som vil skje i fremtiden, sier professoren.

Ved Nansensenteret arbeider en mindre forskergruppe med å studere Grønlandsisens utbredelse.

— Dessverre har det vært lite økonomisk støtte å hente fra norske myndigheter til denne forskningen. Det meste av dette arbeidet er finansiert gjennom pengegaver fra Trond Mohn, sier Johannessen.